Betegnelsen ”Op-art” ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og beskriver møtet med en type billedkunst som er satt sammen av geometriske, optiske virkemidler for å skape en illusjon av bevegelse. Den optiske kunsten trakk renessansemalernes vitenskapelige utforsking av dybde og rom ut til det ekstreme, gjennom en form for estetikk som hyllet reklameindustrien og maskinalderens fremtidsutopier.

Som kunstform sprang norsk silketrykk ut fra samarbeidsprosjekter mellom kunstnere og yrkestrykkere i 1940-årene. Utstillingen viser eksempler på teknikken fra 1960-årene og fremover. Ti kunstnere er med, blant andre Anders Kjær (f. 1940) og Kjell Varvin (f. 1939).

Variert norsk nonfigurativ kunst fra 1950-, 60-og 70-årene av blant andre Gudrun Kongelf (1909-1987), Herman Hebler (1911-2007), Ramon Isern (1914-1989), Øivind Brune (f. 1942), Asle Raaen (1934-2007) og Sidsel Westbø (f. 1943).

Sidsel Westbøs (f. 1943) grafikk kan synes nonfigurativ, men ser vi nærmere på bildene hennes, kan de fremstå som landskapsscener. Inspirasjonen fra enkelte motiver med hav, himmel og vide horisonter utgjør også noe av kunstnerens utgangspunkt. Denne utstillingen er rik på assosiasjoner i et moderne formspråk.