Kunst på Arbeidsplassen

A 196 - Tekstile forbindelser

Tekstil, grafikk og foto, 8 verk

Tekstilmaterialet angår oss alle og berører noe intimt og nært i livene våre. Vi kler oss i tekstiler, vi sover i dem og vi innreder hjemmene våre med dem. Kontrasten blir derfor virkningsfull når tekstilkunstnere jobber med eksempelvis politiske problemstillinger eller verkene inntar monumentale formater. Mens tekstilkunsten tidligere var dominert av billedvev og tepper, ser vi i dag en mer eksperimenterende tilnærming til materialet og en stor variasjon i teknikk og uttrykk.

Synnøve Anker Aurdal (1908-2000) har blitt beskrevet som en av de mest sentrale aktørene i arbeidet med å omskape tradisjonell billedvev til et fritt kunstnerisk uttrykk på lik linje med maleri, grafikk og skulptur. I begynnelsen av karrieren var Aurdal særlig inspirert av eldre billedtepper, men hun fant raskt frem til sitt eget modernistiske og eksperimenterende formspråk. Aurdals virkelige gjennombrudd kom i 1961 med “Høyseteteppet” til Håkonshallen i Bergen. Teppet er 9 × 7 meter stort og har en spesiell oppgave, nemlig å framheve høysetet eller kongestolen. Dette løste Aurdal ved å kle den i datidens modernistiske farger. Motivet i litografiet “Kongelig kornaks” kan vi kjenne igjen i en detalj fra teppet i Håkonshallen. Aurdal ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i 1980 og fikk Norsk kulturråds ærespris i 1991. I 1982 representerte hun Norge ved Veneziabiennalen.

Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974) har blitt omtalt som tekstilkunstens ”enfant terrible” med sine ekspressive tekstilmontasjer og installasjoner. Naturen er et gjennomgangstema i Nervold Antonsens kunstnerskap, og titlene ”Jord”, ”Ild”, ”Luft” og ”Vann” kan vise til antikkens teori om at alt i naturen er bygget opp av disse fire grunnelementene. Uttrykket i montasjene er malerisk og ekspansivt, med tekstil- og papirbiter som bare delvis er sydd fast, og opptegnede linjer som forsvinner ut av det kvadratiske grunnformatet. Komposisjonene brer seg ut over flaten, som et viltvoksende kratt, et brennende bål, eller vannets bølgebrus. Men de skjøre elementene er også en viktig del av uttrykket; møtet mellom rå krefter og den transparente silkechiffonen gir verkene en poetisk dimensjon. Nervold Antonsen ble tildelt The Nordic Award in Textiles i 2015 og er kjøpt inn av blant annet Textilmuseet i Borås, KODE, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og Kulturrådet.

John Rausteins (f. 1972) kunstneriske praksis kretser rundt mentale minner. Det tematiske utgangspunktet er ofte selvbiografiske fortellinger fra barndom, oppvekst og nåtid. I åklene fra serien ”Handyman Wall” problematiserer Raustein kjønnsroller. Mens teknikken og materialene i disse verkene tradisjonelt knyttes til kvinnelig håndverkstradisjon, er de broderte motivene av redskap og verktøy hentet fra en tradisjonell mannsverden. Ved hjelp av denne overraskende og humoristiske sammenstillingen blir det tydelig at vi fortsatt forholder oss til en kulturelt kjønnet hverdag. Handyman-prosjektet springer også ut fra Rausteins egne erfaringer i møtet med tekstilfeltet som én av to menn på tekstillinjen ved Kunsthøgskolen i Bergen. Kvinnene har dominert husflid- og håndverkstradisjonen, også gjennom 1960-tallets ladning av tekstilkunsten. Den skjeve kjønnsfordelingen er imidlertid i ferd med å snu og vi ser at stadig flere menn eksperimenterer med tekstil som medium i samtidskunstfeltet. De siste årene har Rausteins kunstnerskap antatt et mer abstrahert formspråk. Utforskningen av identitet og minner står fortsatt sentralt. John Raustein er kjøpt inn av blant annet KODE, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Fotografiet ”Vi bygger og utvikler fremtidens samfunn” var en del av Line Solberg Dolmens (f. 1982) avgangsprosjekt fra masterprogrammet i tekstil på Kunsthøgskolen i Oslo. Tittelen er hentet fra eiendomsutviklingskonsernets NCCs motto: ”Vi bygger og utvikler fremtidens samfunn”. Dolmen tematiserer boligpolitikk og bostedsløshet. Hvordan skape et ”hjem” når man er i en nomadisk situasjon? Interessen for multifunksjonelle plagg, for tekstil som arkitektur og semifunksjonelle konstruksjoner er utgangspunktet for Solberg Dolmens prosjekt. I fotografiet ser vi et lappeteppe som er sydd sammen av overskuddsmateriale, eller det som gjerne karakteriseres som søppel, rullet sammen og festet med stropper til skjelettet av en gammel ryggsekk. Motivet får oss til å reflektere over kontrastene i dagens samfunn. Nordmenns iver etter å perfeksjonere sine hjem, kontra flyktningkrise, fattigdom og det grunnleggende behovet for beskyttelse. Dolmen er kjøpt inn til Oslo kommunes kunstsamling.

- Oda Broch

Tilbake til utstilling