Kunst på Arbeidsplassen

A 194 - Menneske og maskin

Tegning, akvarell, blandet teknikk, 15 verk

I Bjørn Bjarres (f. 1966) tegninger dekonstrueres menneskekroppen og rekonstrueres i ny og endret form. Kroppen strekkes og tøyes i uante retninger for å tilpasse seg et moderne liv. Tegningene i denne utstillingen tilhører serien «Abstract feeling», en serie skulpturer og tegninger med referanser til populærkultur og surrealisme som overskrider grensene for virkelighetens verden.

Bjarre er utdannet ved Statens Kunstakademi. Han har hatt en rekke separatutstillinger blant annet i Kunstnerforbundet, og deltatt i gruppeutstillinger. I tillegg har han utført offentlige utsmykkingsoppdrag. Han er kjøpt inn til flere offentlige kunstsamlinger, blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE, Norsk Kulturråd, Det Norske Storting og Storebrand. Siden 2004 har han vært medlem av kunstnergruppen Tegneklubben sammen med Martin Skauen, Terje Nicolaisen, Ulf Carlsson og Paul Dring.

I Vanessa Bairds (f. 1963) akvareller beskrives kvinnens rolle som nybakt mor og erkjennelsen av at kroppen ikke lenger er forbeholdt henne selv. Vi ser at hun praktisk talt krymper i møte med spedbarnets altoppslukende behov for nærhet, omsorg og næring. Den vevre kvinnekroppen tilpasser seg en monstrøs babykropp som tar regien over døgnene. Streken og tittelen «Inte visste jag at timmarna var själva livet» vitner likevel om ømhet og kjærlighet til en ugjenkallelig fase i barnets og morens liv.

Vanessa Baird har utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, Royal College of Art i London og Statens kunstakademi. Hun har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt i flere gruppeutstillinger. I tillegg har hun utført offentlige utsmykkingsoppdrag. I 2013 ble hennes verk «To everything there is a season», tiltenkt det terrorrammede regjeringskvartalet i Oslo, avvist av norske myndigheter på grunn av frykt for angst- og sorgreaksjoner hos de ansatte. Avgjørelsen skapte stor debatt i media om kunstens påvirkning i det offentlige rom. Det refuserte verket henger nå i lokalene til Norsk kulturråd i Oslo.

Baird er kjøpt inn til flere offentlige kunstsamlinger og vant i 2015 Lorck Schieves kunstpris ved Trondheim kunstmuseum. I 2018 ble hun tildelt Telenors kulturpris.

Leonard Rickhard (f. 1945) har gjennom årene utviklet et særegent billedspråk som belyser konfrontasjonen mellom natur og ny teknologi. Menneskefigurer, landskap merket av menneskelig aktivitet, maskindeler og målesystemer går igjen i hans motivkrets. Streken er plansjeaktig og distansert med en dirrende undertone. Rickhards kunstnerskap bærer preg av opplevelsen av å vokse opp i etterkrigstidens Norge med en mistillit til den store fremtidsoptimismen knyttet til ny teknologi.

Rickhard har hatt gjentatte separatutstillinger i Kunstnerforbundet siden 1974. I tillegg har han vært tilknyttet Galleri Dobloug og OSL contemporary. Retrospektive utstillinger er vist på Astrup Fearnley Museet og Sørlandets kunstmuseum. Rickhard har bidratt til å etablere og bygge opp institusjonen Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal, hvor han også har hatt utstillinger.

I 2009 var Leonard Rickhard årets festspillutstiller i Bergen kunsthall. Han ble i 2009 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. I 2000 mottok han den svenske Prins Eugen-medaljen, i 2002 Aust-Agder fylkes kulturpris, og i 2015 Anders Jahres kulturpris.

Olav Christopher Jenssen (f. 1954) er en av våre mest internasjonalt kjente samtidskunstnere. Han er bosatt i Berlin har deltatt på store internasjonale utstillinger og biennaler. Jenssens kunst er lett og lekende. Den følger ikke fast oppsatte formler, men er resultat av underbevissthetens flytende strøm av tanker og ideer.

Tegningene i denne utstillingen er tre blad fra kunstnerens dagbok. De er alle datert og stedsangitt. Post-Estonian Drawing har imidlertid et merkelig fremsynt innhold. Den forutser tidenes største skipskatastrofe i Skandinavia, passasjerfergen Estonias forlis i Østersjøen i september 1994, et halvt år før den inntraff. Den direkte årsaken til ulykken var svikt i låsene på baugporten som gikk i stykker under belastningen av bølgene. Da porten brakk løs fra båten dro den med seg rampen som dekket for åpningen til bildekket bak porten. Dette førte til at vann trengte inn på bildekket, noe som destabiliserte skipet og satte i gang en katastrofal kjede av hendelser som førte til at skipet sank. I Jenssens tegning ser vi skipets skorstein forsvinne i havet.

Tilbake til utstilling