D 003 - Paul Osipow
På midten av 1960-tallet var det ingen som tenkte at pop-art-kunstneren Paul Osipow (f. 1939) kom til å bli en av Finlands viktigste konstruktivistiske kunstnere. Nordmenn derimot kjenner kanskje Osipow best fra hans noe annerledes utstilling på Galleri Riis i Oslo (nov. 2002 – jan. 2003). Der stilte han ut svevende pølsebiter i ulike settinger. Det er likevel de abstrakte arbeidene og en geometrisk, fargerik stil som til syvende og sist kjennetegner Osipow. Kunst på Arbeidsplassens utstilling viser serien ”Nice”; 24 små grafiske arbeider. Det dreier seg om stramme, geometriske mønstre, der ulike fargekombinasjoner leder til like mange opplevelser for betrakteren. ”Nice” blir et fargerikt kaleidoskop, der former og farger vrir, vender og danser seg videre til neste mønster og bilde. Strengt, formalt, estetisk og dekorativt, men også lekent og fargerikt.
Osipow tar selv avstand fra merkelappen ”konkretist”. Trolig også båsen konstruktivist. Han hevder at retningene er for puritanske, og er i det hele tatt skeptisk til alle ismer. For ham teller det individuelle utrykket. Det er derimot ingen hemmelighet at både den konkretistiske tradisjonen og konstruktivismen har hatt spesiell sterk posisjon i Finland, der de nærmest dannet skole. I de andre nordiske landene fikk ikke retningene særlig gjennomslag. Med finnenes sans for ren og enkel design har konkretismen uten tvil hatt innflytelse på utviklingen av finsk kunst i det 20. århundre.
Osipows kunst og serien ”Nice” kan heller ikke fri seg fra ismenes innblanding tross kunstnerens protester: Hans bruk av hard edge stilen, komponenter som bygges i billedrommet samt en rendyrkelse av formen, fargen og linjen som eneste virkemidler, gjør Osipow til en fanebærer for Finlands konkretisme. Kunstneren trekker trådene videre fra klassiske konstruktivister som tysk-amerikaneren, maleren og Bahausdesigneren Josef Albers (1888-1976), franskmannen, arkitekten og kunstneren Auguste Herbin (1882-1960) og russiske Kasimir Malevitsj (1878-1935); pionér innen geometrisk, abstrakt kunst. Enkelte vil også trekke linjer til den amerikanske maleren Mark Rothkos (1903-1970) kvadratiske former.
Man kan spørre seg om ikke 24 små grafiske verker med farger og firkanter vil bli veldig kjedelig og banalt på veggen; ren dekor? Tvert om. Serien ”Nice” må studeres som en elegant fortelling. Formene blir aktørene som opptrer istedenfor figurer eller ord. Man vil kjenne igjen én grunnform i de fleste bildene, men hvert trykk oppleves likevel helt forskjellig. Osipow eksperimenterer nemlig med ulike fargekombinasjoner som forandrer dybden og dynamikken fra format til format. Hvordan påvirkes figuren når varme og kalde farger settes opp mot hverandre? Hvordan oppfører blått seg som makker til komplimentærfargen oransje? Som nabo til grått? Hva skjer hvis deler av grunnformen skjules under et blått rektangel? Endel av bildene tar også utgangspunkt i en helt ren, koboltblå flate. Osipow har kontrollert ”drysset” fargerike kvadrater utover, lik konfetti. Ligger de oppe på flaten eller under? Mønstervariasjonene til Osipow vil ingen enda ta.
I dag jobber Paul Osipow i Roma og Helsingfors. Han er representert i en rekke offentlige samlinger og har også arbeidet som lærer.
—
Utstillingen har en billedstørrelse
42 × 60cm høyde og bredde