Y 008 - Carl Nesjar/Jean Pons
Carl Nesjar (1920-2015) var en av våre mest internasjonale kunstnere av den eldre generasjonen. Han hadde en allsidig bakgrunn med utdannelse fra USA og Frankrike. Nesjars lærer i litografiteknikk var Jean Pons, som utgjør den andre halvpart av denne utstillingen.
Nesjar er kanskje mest kjent for sitt mangeårige samarbeid med Pablo Picasso. Nesjar traff Picasso i 1957 da han spurte den berømte kunstneren om å lage et litografi til salg gjennom Aktuell Kunst. Da Nesjar omtrent på denne tiden begynte med sine veggdekorasjoner til det nye Regjeringsbygget utført i sandblåst betong, fattet Picasso interesse for denne teknikken. De to kunstnerne innledet et samarbeid, og Picasso laget tegninger som Nesjar overførte til betong på vegger innvendig og utvendig på Regjeringsbygget. Samarbeidet førte også til flere andre store arbeider, blant annet Totempel (1965) i Kristinehamn i Sverige, et stort stilisert kvinnehode i betong.
Fra 1970 var Nesjar i stor grad beskjeftiget med å lage helårsfontener basert på teknikker han utviklet gjennom studier både ved MIT i USA og NTH i Trondheim. Fontenene har rennende vann hele året, men om vinteren fryser vannet til is og gir sammen med bruk av lys en ekstra effekt til fontenene. Nesjar utførte fontener blant annet til Landbrukshøgskolen i Ås (1971), til OL i Lake Placid i 1980, Kloden til Braathens SAFE på Fornebu og Hyperbolisk Paraboloide (1990) til Investa i Bergen.
Parallelt med store utsmykningsoppdrag lagde Nensjar grafikk og arbeidet med maleri. Sammen med sin første kone Inger Sitter, Jakob Weidemann og Gunnar S. Gundersen utgjorde han kunstnergruppen Terningen. Denne gruppen markerte et fellesskap blant de norske kunstnerne som malte abstrakt. Nesjar holdt fast ved det abstrakte formspråket, men tok alltid utgangspunkt i naturen i sine bilder, særlig kystlandskapet som han hadde et spesielt forhold til gjennom sin oppvekst i Larvik.
I sine eksperimenter med kunst og teknologi samarbeidet Nesjar blant annet med kunstnere som Robert Rauschenberg og Otto Piene. Sammen med Piene deltok Nesjar på Dokumenta i Kassel i 1978 med Centerbaum, en skulptural konstruksjon beregnet på å anskueliggjøre forskjellige former for energi.
Jean Pons (1913-2005) var kanskje mest kjent for sitt litografiverksted i Paris der noen av 1900-tallets fremste franske og utenlandske kunstnere har trykket sine litografier. Blant dem finner vi navn som Poliakoff, de Staël, Hélion, Soulages, Bissière og Hartung foruten Carl Nesjar.
Som kunstner var Pons nærmest selvlært og hans stil er klart påvirket av flere sentrale retninger i 1900-tallets kunst, som kubisme, futurisme, art brut og COBRA-malerne. I 1947 traff Pons forfatteren Aimé Césaire, som var født på Martinique og like gammel som Pons. Dette møtet førte til et samarbeid der Pons laget en rekke bilder som «illustrasjoner» til Césaires dikt. De tidligste fra 1947, kalt Batouque, har et kubistisk formspråk og er ofte primitivt erotiske i sitt innhold. Ganske raskt tok imidlertid Pons i bruk en mer raffinert collage-metode der motivene er skapt blant annet ved bruk av klippet papir. Denne teknikken er lett synlig i serien av bilder kalt Configurations (1993), også de basert på Césaires diktning. Pons kunst er figurativ, men hans menneske- og dyreformer er enkle og rudimentære og minner ikke så lite om en annen fransk kunstner, Jean Dubuffet skaperen av det såkalte brutalistiske maleri eller art brut.