A 065 - Til Paris
Den nonfigurative stilen fikk innvirkning på en hel generasjon skandinaviske kunstnere, selv de som ikke var direkte skolert i den parisiske tradisjonen. En som dro til Paris i 1951 for å studere hos Fernand Léger var Lars Tiller (1924-1994). Gjennom hele sitt kunstnerskap var han konsekvent i sin linjalrette, forenklede og estetiske formverden. Tiller hadde paradoksalt nok en skjelving på hånden som kun falt til ro når han tegnet eller malte. I 1957 tok han skrittet over i en gjenstandsløs billedverden og ble der. Som hos flere andre kolleger fantes det likevel alltid en forankring i et naturmotiv.
Gudrun Kongelf (1909-1987) var tidlig ute på den nonfigurative arenaen. På sin utstilling i Kunstnerforbundet i 1950 viste hun et dynamisk maleri bygd på geometri. Mot slutten av 1950-årene handlet Kongelfs kunst om kosmiske krefter og naturens prosesser. Uten tittel fra 1959 viser nettopp former som oppstår og forsvinner. Utviklingen er stor til de to serigrafiene Uten tittel fra 1985: Rene farger i rødt, gult og blått mot sorte og hvite flater i en ekspressiv innpakning. Igjen er det naturopplevelsen som males.
Gladys Raknerud (1912-1997) balanserte sitt virke mellom figurasjon og det abstrakte. Hun fikk undervisning av Axel Revold, Jean Heiberg, Henrik Sørensen og Per Krogh, blant annet på det ”Det Illegale Akademiet” under krigen. Fra 1960-årene jobbet Raknerud mer med 2-dimensjonale former, det dekorative og ofte blomster- og vekstmotiver, slik vi ser det i Vekst og Forvitret tre. De adskilte formene røper hennes interesse for glassmosaikkens teknikk.
Lars Tiller (1924-1994) viste tidlig interesse for komposisjon og maleriske strukturer. Han var blant annet elev av Matisse-eleven Jean Heiberg på 1940-tallet, og ble da også opptatt av formale problemstillinger. Sammen med kunstnerkollegaene Håkon Bleken, Roar Wold, Halfdan Ljøsne og Ramon Isern utgjorde han en sentral del av den nonfigurative konstellasjonen “Gruppe 5”, tilknyttet arkitektur ved NTH fra 1961-1970. Interessen for strukturer og geometriske komposisjoner var noe av det som forente de fem kunstnerne, som etterhvert utgjorde et viktig kraftsentrum for billedkunst utenfor Oslo.
Jan Baker debuterte i 1968 på Kunstnerforbundet og har siden den gang markert seg som en folkekjær kunstner og en foregangsmann innen grafiske teknikker. I metalltrykket Isolat benytter Baker sin selvutviklede blandingsteknikk av serigrafi og metallpreg med gull- og sølvfolie som gir bildet glød og en egen karakter. Natt tilhører også på et vis Bakers fabelverden: Ting forskyves så vi ikke vet hva som er bak eller foran. Den mystiske store formen rommer små biter med strektegninger lik puslespillbrikker eller skår fra en knust gjenstand. Bakers bilder er ingen gjendiktning av omgivelsene, men en omdiktning, nettopp det den nonfigurative kunsten ofte handler om.
I Danmark skapte også inntoget av den modernistiske malerkunsten en viss forargelse på begynnelsen av 1900-tallet, men etterhvert festet både kubismen, surrealismen og ekspresjonismen seg hos danske billedkunstnere. En av de mange som lot seg inspirere av fransk malerkunst var Egill Jacobsen (1910- 1998). Han knyttet bekjentskap med Picasso på en reise til Paris på 1930-tallet, og ble etterhvert kjent som en den store maskemaleren.
En av Danmarks mest betydningsfulle kunstnere, Richard Mortensen (1910 1993), arbeidet seg gjennom de fleste nonfigurative og abstrakte kunstretninger i sin tid; fra formoppløsende surrealisme på 1930-tallet, til stramme geometrisk baserte, konkrete verk fra slutten av 40-tallet. Gjennom en konsekvent utforsking av maleriets bestanddeler, utviklet han et stadig enklere og renere uttrykk bestående av geometriske former.
Helge Ernst (1916-1991) ble født i København, og jobbet både som designer, grafiker, maler og filmskaper. Han var selvlært som kunstner, men hadde et talent som ga ham innpass på de store utstillinger både hjemme og i utlandet. Med sine kubistisk orienterte, forenklede bilder, der form, flate, linje og struktur lever sitt uavhengige liv på flaten, ble han en stor inspirasjonskilde for yngre kunstnere.
Frede Christoffersen (1919-1987) var også en dansk kunstner som jobbet i forlengelsen av de store modernistene. Han arbeidet både som illustratør og maler, og utviklet en stil preget av enkle, store fargeplan og et uttrykk som ligger i skjæringspunktet mellom abstraksjon og figurasjon.
Alfred Manessier (1911-1993) er den eneste franske kunstneren i utstillingen. Gjennom sine spontane, umiddelbare penselstrøk brøt han med det stramme, franske maleri som hadde stått sterkt både nasjonalt og internasjonalt frem til midten av 1950-tallet. Kunsten skulle i følge Manessier forløse psykologiske spenninger og være et resultat av uredigerte handlinger.
- Ingrid Wisløff Aars
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde