Hva har en sjøfugl, en hest og et hus med ansikt til felles? Alle er de å finne i denne utstillingen, som samler ti grafikere med en viktig plass i norsk kunsthistorie.

Den eldste, Rolf Nesch, ble født i 1893, mens Bjørn Ransve og Jan Baker fortsatt er aktive i dag. Tyngdepunktet ligger i etterkrigstiden, da grafikken fikk en ny og sentral plass i norsk kunst.
Kunstnerne arbeidet i ulike teknikker: tresnitt, litografi, kaldnål og metalltrykk. Likevel har de mye til felles i formspråket. Motivene er forenklet og stilisert, bygget opp av klare flater, tydelige linjer og et ofte dekorativt eller ornamentalt preg.

Else Hagen (1914–2010) var en viktig norsk billedkunstner som satte spor etter seg, særlig gjennom store utsmykninger i offentlige bygg. Selv om hun er mest kjent for sine monumentale veggmalerier og utsmykninger som for eksempel på Stortinget, rommer hennes kunstnerskap også en betydelig produksjon av grafiske trykk. Grafikk var veldig viktig for Hagen fordi det ga henne mulighet til å utforske variasjoner over samme tema, og hun brukte mediet til å formidle et budskap tilgjengelig for et bredere publikum.

Else Hagen (1914 – 2010) var en av etterkrigstidens mest markante billedkunstnere. I en fri og figurativ form har hun gitt nye dimensjoner til det dagligdagse, samtidig som hun har tatt for seg alvorlige og kompliserte temaer.