Hva har en sjøfugl, en hest og et hus med ansikt til felles? Alle er de å finne i denne utstillingen, som samler ti grafikere med en viktig plass i norsk kunsthistorie.

Den eldste, Rolf Nesch, ble født i 1893, mens Bjørn Ransve og Jan Baker fortsatt er aktive i dag. Tyngdepunktet ligger i etterkrigstiden, da grafikken fikk en ny og sentral plass i norsk kunst.
Kunstnerne arbeidet i ulike teknikker: tresnitt, litografi, kaldnål og metalltrykk. Likevel har de mye til felles i formspråket. Motivene er forenklet og stilisert, bygget opp av klare flater, tydelige linjer og et ofte dekorativt eller ornamentalt preg.

Utstillingene viser bilder i forskjellige teknikker av en av de få naivister i norsk kunst. Jan Baker (f. 1939) forener streng billedkomposisjon med en fantasirik billedverden.

Utstillingene viser bilder i forskjellige teknikker av en av de få naivister i norsk kunst. Jan Baker (f. 1939) forener streng billedkomposisjon med en fantasirik billedverden.

Utstillingene viser bilder i forskjellige teknikker av en av de få naivister i norsk kunst. Jan Baker (f. 1939) forener streng billedkomposisjon med en fantasirik billedverden.

Norsk etterkrigskunst hadde primært sitt utspring i fransk maleri. Debatten runget i et tiår her til lands før den nonfigurative kunsten var etablert som en ledende kraft mot utgangen av 1950-årene: Umenneskelig, virkelighetsbenektende, smørerier og forfallsfenomen var skjellsordene fra de konservative. Modernismens forkjempere tordnet mot trangsyntheten, vanetenkningen og uvitenheten.