Utstillingen samler verk av ni kunstnere som på ulike måter undersøker forholdet mellom arbeid, tid og menneskelig erfaring. Gjennom tegning, tekstil, fotografi, skulptur og collage utforsker kunstnerne hvordan vi forstår oss selv og hverandre – i arbeidslivet, i hverdagen og i møte med samfunnets strukturer og forventninger.
Flere av verkene kretser rundt håndens arbeid og tidens spor – som i Elise Storsveens og Ane Lindholts tekstile refleksjoner over kropp, omsorg og innsats, eller i Ali Shahs Gallefoss’ skulpturelle utforskning av møtet mellom håndverk og materialets egen vilje. Andre, som Charlotte Rostad og Linn Svensson, undersøker menneskets søken etter mening, kontroll og retning i en kompleks verden.
Hos Anja Niemi og A K Dolven blir spørsmål om tid og identitet sentrale – hvordan vi forandres, bevares og trer frem i møte med oss selv og andre. Samtidig utforsker Sarah Kazmi og Øyvind Torseter fellesskap, arbeid og historie gjennom migrasjonens erfaringer og kontorets hverdagsliv. Kazmi ser på hvordan historien om pakistansk arbeidsinnvandring til Norge – ofte oversett – kan fortelles og arkiveres på nye måter som åpner for flere stemmer. Torseter, på sin side, undersøker arbeidets rolle i hverdagen, og hvordan det former både våre tanker og vår identitet.
Utstillingen markerer også Kpas 75-årsjubileum i 2025, og viser hvordan samfunn og arbeid har endret seg gjennom disse tiårene – fra faste rammer og rutiner til dagens komplekse, flerdimensjonale virkelighet.

#Metoo – kampanjen oppstod innenfor den amerikanske filmbransjen høsten 2017, og ble et overmodent oppgjør med den seksuelle trakasseringen og undertrykkelsen kvinner utsettes for i arbeidslivet. Som emneknagg i sosiale medier utviklet den seg til en større grasrotbevegelse, og markerte et tidsskille i måten vi håndterer spørsmål tilknyttet sexisme og utnyttelse av makt i samfunnet.