Betegnelsen ”Op-art” ble første gang brukt av Time Magazine i 1964, og beskriver møtet med en type billedkunst som er satt sammen av geometriske, optiske virkemidler for å skape en illusjon av bevegelse. Den optiske kunsten trakk renessansemalernes vitenskapelige utforsking av dybde og rom ut til det ekstreme, gjennom en form for estetikk som hyllet reklameindustrien og maskinalderens fremtidsutopier.