A 112 - Kjell Erik Killi Olsen
Kjell Erik Killi Olsen (f.1952) er en av Norges fremste etterkrigskunstnere av mellomgenerasjonen født i årene like etter krigen. Med bakgrunn blant annet fra Academia Sztuck Pieknyck i Krakow og mange års opphold i New York slo Killi Olsen igjennom på 1980-tallet med en personlig og ytterst særpreget motivverden. Denne tiden var preget av det heftige, ny-ekspresjonistiske maleriets gjennombrudd på den internasjonale kunstscenen, særlig i Tyskland, USA og Skandinavia. Killi Olsen var en fremtredende figur i den kunstboom som gjorde seg gjeldende på Manhattan på begynnelsen av 1980-talet. Her skapte Killi Olsen sin egen originale billedverden befolket av hybrider; halvt mennesker og halvt dyr. Hans bilder kan synes groteske og morbide, men er i virkeligheten uttrykk for en grenseløs medmenneskelighet og toleranse.
Killi Olsens kunst har pendlet mellom motiviske og komposisjonelle ytterpunkter siden begynnelsen av 1980-tallet. Hans tidligste malerier kunne ofte være overbefolket av mennesker og dyr i en tett vev av figurer og former. Oljemalingen var gjerne lagt på i tykke, pastose lag, og helhetsinntrykket kunne virke tungt og detaljert. Koloritten var ofte mørk og dyster. Men utover på 1990-tallet konsentrerte Killi Olsen seg om enklere og klarere motiver med færre figurer og et mer entydig budskap. Fargene lysnet og det kom inn et sterkere dekorativt preg over kunstnerens bilder. Ofte kombinerte han maleriet med figurer formet i pappmasjé. Killi Olsen har hele tiden kombinert sin interesse for det tredimensjonale med det tradisjonelle maleriet. Som Norges representant på Sao Paulo-biennalen i 1989 viste han rominstallasjonen «Salamandernatten» bestående av en serie langstrakte skikkelser oppstilt i ring betraktende et rituale.
Killi Olsen er en sjeldent litterær kunstner. Hans bilder er i høy grad fortellende. De er mytiske og mystiske, men forteller samtidig en historie som kan være reell og hverdagslig. Titlene er ofte poetiske og megetsigende, men lite egnet til å hjelpe betrakteren med en tolkning av bildene. I den lange serien av malerier kunstneren viste på Festspillutstillingen i Bergen i 1995 er det først og fremst en absurd og mytisk verden vi møter. Samtidig har bildene en klart dekorativ karakter der figurene, enten det er mennesker eller dyr, står frem som klare elementer mot en ensfarget bakgrunn.
I Killi Olsens seneste bilder er komposisjonen igjen blitt mer komplisert, der kunstneren lar figurene fremtre mot en bakgrunn av abstrakte, labyrintiske mønstre eller enkle sjablonger av blomster eller trær slik vi kan se det i litografiene i denne utstillingen. Seks av motivene er en serie illustrasjoner til Dag Solstads roman «Genanse og verdighet».
—
Utstillingen har en billedstørrelse i trerammer:
65 × 90cm høyde og bredde