A 127a - Inger Sitter
Inger Sitter (1929-2015) står i første rekke blant kunstnerne som introduserte nonfigurativ kunst i Norge i 1950-årene.
Allerede i barndommen viste hun interesse for billedkunst, og deltok som 13-åring på Sommerutstillingen i Trondheim Kunstforening. Senere ble det en tradisjonell kunstnerutdannelse, med bl. a. akademiundervisning av Per Krohg, Axel Revold og Jean Heiberg. Etter at hun i 1947 flyttet med familien til Belgia, mottok hun også viktige internasjonale impulser.
I 1948 debuterte Sitter med separatutstilling i Oslo Kunstforening. Fra da av og frem til omkring midten av 50-årene var hennes uttrykksform figurativ, og gjerne med fremstillinger av båter, havner og strender. Hennes bilder kunne den gang virke noe tilbakeholdende i fargen og var preget av en litt kantet og forenklet form.
I 1954 flyttet Sitter til Paris, hvor hun var blant de første nordmennene som kom under Stanley W. Hayters innflytelse i Atelier 17. Her lærte hun i første rekke å arbeide med metallgrafikk, men vel så viktig var nok impulsene hun mottok i retning av en nonfigurativ uttrykksform.
I Norge kom hun – sammen med bl. a. Gunnar S. Gundersen, Jakob Weidemann og Carl Nesjar – til å prege debatten om nonfigurasjonen. Hennes arbeider bidro også sterkt til retningens gjennombrudd her hjemme.
Sitter har utført større utsmykninger bl. a. i Sentrum kino i Oslo (1956), Regjeringsbygget (1958), Norges Landbrukshøyskole på Ås (1970) og i cruiseskipet S/S Norway (1980). Sammen med kollegene Irma Salo Jæger og Berit Soot Kløvig dannet hun i 1971 gruppen Park, som særlig arbeidet med kunstnerisk utforming av nærmiljøet. Hun var dessuten aktiv innen kunst- og kulturpolitikken i 70-årene, og i 1981 ble hun vår første kvinnelige professor ved Kunstakademiet i Oslo.
A-utstillingen viser hovedsaklig Sitters arbeider fra 1950- og 60-årene med enkelte eksempler også på en mer fargesterk koloritt i bilder fra 1970-årene. Fargebruken er bare blitt forsterket i Sitters grafiske produksjon, noe som kommer klart frem i bildene i B-utstillingen som er laget i tiårsperioden fra 1984 til 1993.
Sitter tar utgangspunkt i naturen. Særlig kan man ane fjell- og bergformasjoner i motivene. Dette har hun felles med sine samtidige modernistkolleger som for eksempel Knut Rumohr. Sitter er imidlertid røffere og friere i stilen. Bildene er likevel preget av en myndig fasthet i oppbyggingen som står godt til motivenes utgangspunkt.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde