A 013 - Mellom figurasjon og abstraksjon
Denne grafikkutstillingen inneholder verk av sentrale norske kunstnere, hentet fra tiden under og like etter annen verdenskrig.
Bildenes formspråk og motiver skildrer et spennende møte mellom tradisjon og fornyelse. Inspirert av kjente modernister som Braque og Picasso, beveget norske kunstnere seg gradvis i en nonfigurativ retning. På mange måter kan denne geometrisk baserte, konstruktive abstraksjonen betraktes i forlengelsen av Georg Jacobsens formalisme, som dannet et moralsk fundament for malerkunstens utvikling i Norge fra omkring midten av 1930-tallet. Med utgangspunkt i det gjenkjennelige hverdagsliv og sunne prinsipper for god billedbygging, tok man etter hvert imot nye spennende impulser fra den store internasjonale kunstscenen.
Arne Ekeland (1908-1994) malte i en periode halvkubistiske bilder inspirert av sin lærer Axel Revold. Han løsrev seg til en viss grad fra denne stilen, men måten han tegnet figurene på hadde fortsatt et anstrøk av forenkling og geometri. I 1931 oppholdt Ekeland seg en periode i Paris, og ble i den sammenheng opptatt av Picasso og Braque. Interessen for kubismen kommer til uttrykk i måten han deler inn billedrommet i flater med sterke, avgrensede farger og linjer. I tillegg til at Ekeland var en interessant modernist, var han også en politisk engasjert kunstner, som benyttet sine malerier til å kritisere det bestående ved hjelp av sterke symboler og historier.
Alf Rolfsen (1895-1979) er spesielt kjent for sine freskemalerier og utsmykkinger. Han debuterte som grafikere i 1918 med kubistiske litografier. I sine fresker var han opptatt av rom og billedbygging og utviklet en særegen og litt kantete malerstil, noe ”Mor og barn” er et godt eksempel på. De solide, geometrisk baserte formene er med på å bygge opp om motivets budskap, som handler om styrke, forutsigbarhet og trygghet.
Aage Storstein (1900-1983) ble inspirert av Picasso og kubismen under et besøk i Paris i 1926. Dette kom etter hvert til syne i de klare, sterke fargene og frittløpende konturlinjene som etter hvert skulle prege kunstnerens arbeider. Gjennom hele sitt kunstneriske virke følte Storstein en indre motsetning mellom den modernistiske og klassiske kunsten, noe som kommer tydelig frem i bildene hans. Under utsmykkingen av det nye krematorium i Oslo var Storstein assistent for Alf Rolfsen. Han var opptatt av freskoepokens hverdagsepos, det arbeidende og byggende Norge.
Bjarne Engebret (1905-1985) tilhørte kretsen av norske kunstnere som orienterte seg mot mellomkrigstidens moderne, tyske maleri. Inspirert av blant annet ekspresjonismen, ble han mot midten av 1930-tallet betegnet som surrealistist av samtidens kritikere, som vendte ham ryggen. Etter hvert slo Engebret over til et mer naturalistisk maleri, og etter krigen kom en konstruktiv komposisjonsvilje tilsyne i bildene hans.
Finn Faaborg (1902-1995) var elev av Axel Revold på Statens Kunstakademi før han reiste til Frankrike i 1937. Kunstnerens tidlige bilder tar utgangspunkt i romantiske, dystre naturstemninger fra Telemark, men fra midten av 1930-årene lysner tonen, og han maler en rekke interiører med enkle figurer i geometriske former og kjølige, bleke toner.
Erling Merton (1898-1967) var elev av Christian Krohg og Halfdan Strøm på Kunstakademiet i årene mellom 1918 og 1920. Kunstneren hadde flere opphold i Paris, der han lot seg fascinere av kubismens geometrisk baserte formspråk. Kunstneren forbindes med en sober, litt kjølig malerstil, gråstemte landskap og enkle, strukturerte interiører.
Vilhelm Tveteraas (1898-1972) debuterte som maler og tegner, men det er hans fargetresnitt med skildringer av norsk folkeliv og natur som har gitt ham et navn i norsk kunsthistorie. Han er ansett som en av de betydeligste blant etterkrigstidens fargetresnittkunstnere.
- Ingrid Wisløff Aars