A 136 - Per Teigen/Knut Jørgensen
Denne utstillingen inneholder to svært forskjellige kunstnere både hva gjelder form og innhold. Mens Per Teigen har skapt stiliserte collager og silketrykk med humoristisk tilsnitt, står Knut Jørgensens arbeider i en akvarelltradisjon med henvisninger til litteratur og myter.
Per Teigen (1915-1997) var på 30-tallet student ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under blant andre Per Krohg, og ved Statens kunstakademi under Axel Revold. Han foretok flere studiereiser både til Frankrike og Italia.
I sine malerier fram til 1950-tallet bygde han nokså direkte på mellomkrigstidens freskotradisjon i bruken av geometriske stiliseringer, blant annet influert av sin lærer Revold. Fra siste halvdel av 60-årene laget han en rekke collager, lik de vi kan se her i utstillingen.
Teigens arbeider preges av store rene flater og sterke kontraster. Collagene består av utklipp fra eldre xylografier som er limt på papir med et enkelt antydet interiør- eller landskapsmotiv i tusj eller blyant i bakgrunnen. Xylografi-klippene viser ofte borgere i victoriatidens drakter, og gir bildene et humoristisk eller kanskje ironisk preg. Motivene får dermed et overnaturlig, nesten drømmeaktig uttrykk som kan minne om det man finner hos flere av mellomkrigstidens surrealister, som for eksempel Max Ernst og Giorgio de Chirico.
Noen av Teigens collager har vært brukt i kunstfilmer i NRK. Han har også arbeidet mye med tusj og blyant, og har laget mange bokillustrasjoner. Flere skoler har dekorasjoner utført av Teigen, som de monumentale oljemaleriene på Kjelsås skole.
Teigen er representert i Nasjonalgalleriet,
Knut Jørgensen (1937-1991) var hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1955 til 1963, og i 1970 under Chrix Dahl.
Jørgensens bilder preges sjelden av en fastlagt komposisjon, men ser ut til å ha blitt til ved en fri, assosiativ utforming av figurer og motiver over flaten. Han arbeider med akvarell, collage og etsninger. De håndkolorerte etsningene preges av hans følelse for akvarellens virkninger, der flere lag av farge overlapper hverandre og minner om akvarellens utflytende effekt. Den presise og tynnlinjede tegningen synes under.
Jørgensens valg av titler gjenspeiler hans interesse for litteratur og poesi, i tillegg til hans kjennskap til kunsthistorie. Titlene ”Orfeus” og ”En sommernattsdrøm” refererer til skuespill av William Shakespeare, mens ”Une fleur mal” assosierer til den franske forfatteren Charles Baudelaires diktverk ”Les fleurs du mal”. Kunsten hans har få innslag av natur. Hovedvekten er lagt på en personlig eventyrverden. Sentrale stikkord er humor, frigjort erotikk, fantasi, varme, myldrende liv og figurrikdom. Noe av bildenes romantiske grunnholdning kan trolig tilbakeføres til 60-årenes hippie-bevegelse.