A 164 - Nerdrumelevene
Nerdrum-elevene er blitt et begrep i norsk kunstliv. Odd Nerdrum er en av få nålevende norske kunstnere som allerede tidlig dannet skole. Siden 1980-tallet har han jevnlig hatt elever i sitt atelier. Nerdrum-skolen med sin gjenoppliving av barokkmaleriet er enestående, i hvert fall i europeisk sammenheng. I dag er det få kunstnere som påberoper seg Caravaggio, Titian og Rembrandt som sine direkte forbilder. Nerdrum og hans elever henter mer fra de gamle mestere, inkludert en romantiker som Delacroix eller realisten Courbet, enn fra vårt århundres kunst. Nerdrum og hans elever regner seg som anti-modernister og forakter vår tids kunst.
Nerdrum-elevene holder seg, i likhet med sin lærer, til de tradisjonelle genrene som landskap, landskap med figurer og portretter. Men deres komposisjoner har sjelden den kompleksitet og mangetydighet som vi finner hos Nerdrum. Elementene av sivilisasjonskritikk, som er fremtredende i enkelte av «mesterens» malerier, finner vi også sjelden i elevenes bilder.
Denne utstillingen består av bilder av tre av Nerdrums elever som har markert seg sterkest i løpet av de senere årene. Alle har tydelig sitt utgangspunkt i Nerdrums kunst, men forsøker likevel å løsrive seg fra sin lærer. Hos Trine Folmoe (f.1964) er det opplevelsen av det å få barn som står sterkt i to av litografiene med sine nærbilder av den nyfødte. «Kald morgen» ligger imidlertid nærmere Nerdrums kunst med de to blinde «seerne» i et goldt landskap. Det golde, «postnukleære» landskapet går igjen hos flere av Nerdrum-elevene. Det steinete kystlandskapet, slik vi her i landet kan finne det på Sørlandskysten, står sentralt i flere av Harald Kolderups (f.1958) landskapsmotiver. I enkelte bilder, der han setter inn figurer, ligger også han nær sin lærer. Det gjelder spesielt «Bølgen», der fem nakne, fraværende kvinner speiler seg i en bølge. Et bilde som «Mist I» synes også å ha visse mytologiske eller symbolske overtoner.
Hos Even Richardson (f.1961) spiller stemningen en vesentlig rolle i bildene. «Julinatt» er en realistisk midtsommerstemning fra kysten, mens «Landskap med grotte» fremkaller en romantisk assosiasjon ved hjelp av blant annet antikke ruiner. Historien står sentralt også i «Fra Orknøyene» som gjengir oldtidssteler à la Stonehenge i England. Grotten som et romantisk symbol går igjen også i figurbildet «Solitude».
—
Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde