A 177 - Tor-Arne Moen
Etter å ha fullført tre år ved grafisk institutt på Statens høyskole for kunst og design i Bergen, etablerte Tor Arne Moen (f. 1966) seg med atelier i gamle Norsk Hydros lokaler i industriparken på Notodden. Han livnærte seg som illustratør, og knyttet kontakt med forfatteren Hans Herbjørnsrud, som hadde lagt merke til en novelle han hadde skrevet. Senere debuterte Moen på Cappelen forlag med novellesamlingen ”Høst i sommerfuglhagen” (1998). Arbeidet med hovedfaget bestod av omslag til Hamsuns samlede verker, og da han var ferdig, satt han igjen med 33 malerier i olje. Moen turnerte samlingen rundt om i landet og på høstparten i 1994 ble bildene kjøpt inn av Tranøy Galleri på Hamarøy. Hvert annet år arrangeres det Hamsundager på Hamarøy. To år etter kjøpte Gyldendal rettighetene til å benytte motivene på Hamsuns samlede verker, som ble utgitt i 1997.
Moen ønsker med billedserien å vise Hamsuns litterære utvikling fra debuten med ”Sult” i 1890 og til hans siste bok ”På gjengrodde stier” i 1949. Hovedvekten er lagt på nittitallet, der forfatteren var på sitt mest originale, og der Hamsuns program om ”blodets hvisken og blodpibernes bønn” er tydeligst. Moen benytter seg av flere kunsthistoriske lån, særlig fra Edvard Munch, for å illustrere den kunstneriske likheten mellom Hamsun og malere i hans generasjon. Moens prosjekt var å la arbeidene endres uttrykksmessig i takt med forfatterens utvikling.
Etter hvert begynte Moen å produsere tre – og linoleumssnitt, laget som varianter over maleriene. Den grafiske teknikken måtte læres fra grunnen av og dermed utviklet kunstneren sin egen utradisjonelle tresnitteknikk uten bruk av nøkkelplate. – Først når alle platene eller fargene er trykket, dannes motivet. Dette krever full konsentrasjon og evne til å se fremover i arbeidsprosessen. I alt 15 motiv utkrystalliserte seg og det som kjennetegner disse grafiske bladene er at de er svært uttrykksfulle og nesten ”eksplosive” i sin fargeintensitet. Tankene ledes hen til både tysk ekspresjonisme fra begynnelsen av 1900 – tallet og senere åttiårenes revitalisering av tresnittet her til lands, basert på nyekspresjonismen. Snittene i tre – eller linoplaten er røft skåret, ofte er menneskene plassert i bildets forkant, som i ”Markens grøde” og ”Mysterier”. Ytterligere er komplementærfarger som oransje og blått, rødt og grønt satt opp mot hverandre for å understreke den dirrende spenningen. Verkenes dramatiske komposisjon og figurative tilstedeværenhet gjør dem lett lesbare og slik fungerer de utfyllende i forhold til Hamsuns forfatterskap.
—
Utstillingen har en billedstørrelse
65 × 90cm høyde og bredde