A 179 - Mæhlum/ Sigmundstad
Etseteknikken står sentralt hos de to kunstnerne, og i denne utstillingen er begge opptatt av å formidle minner fra en svunnen tid. Mønstrene på kjoler og tapet i Sigmundstads arbeider minner om femti- og sekstitallet, mens Mæhlums bearbeidede snapshots fra familealbumet er hentet nettopp fra denne perioden.
Utgangspunktet for Ellen Karin Mæhlums (f. 1957) grafiske arbeider er fotografier som er bearbeidet på datamaskinen. Etter at fotoet er overført på kobbertrykkplaten, er en rekke prosesser med på å bygge opp bildet lag for lag. Ved hjelp av ulike grafiske teknikker som etsning, koldnål og bruk av løse sjablonger, trer motivene frem på billedflaten. Det er Mæhlums private bilder fra sent femti- og tidlig sekstitall vi ser; kjernefamilien på camping- eller skitur, bestemor med barnevogn, en liten jente med presangene hun har fått til jul. Alt forstyrrende og overflødige omgivelser eller interiør er skrellet bort, et enslig bord kan stå igjen, en juletrefot, ellers er vegger rastrert eller bearbeidet med prikker av farger. Skyggene spiller en vesentlig rolle i arbeidene, de er med på å bygge komposisjonene og skape spenning. Der barn er fremstilt alene i rommet er nettopp skyggene med på å uttrykke ensomhet og til tider fremmedgjorthet, som i Ping pong. Stemningen er utpreget nostalgisk, men familiebildene blir ikke for private; til det er avpersonifiseringen i bearbeidelsen av motivene nennsomt gjort.
Etter endt utdannelse på malerlinjen og med hovedfag i grafikk ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, har Giske Sigmundstad (f. 1965) arbeidet med forskjellige etseteknikker. I fargetrykkene arbeides det stort sett med overtrykkingsmetoden som vil si at hver plate svertes inn i forskjellige farger og trykkes oppå hverandre. Formspråket er figurativt og innholdet er fabulerende og fortellende. Menneskefiguren, som regel en kvinne, er det sentrale motiv. Av og til fremstår menneskene som emblemer i dekorative rom, i ferd med å utføre nærmest rituelle handlinger, som for eksempel å tenne eller slukke lys. Formatene er oftest små og visse deler av arbeidene har maleriske kvaliteter som kan minne om gamle freskomaleri. Detaljene er finurlige; enten kan tapeten i rommet ha et intrikat mønster, dekoren på lampeskjermen eller kjolene kan minne om svunne tider eller man kan oppdage omrisset av forskjellige dyr i bakgrunnen. Hennes arbeider har et klart retropreg over seg og ikke sjelden er humoristiske undertoner iøynefallende. Kunstneren sier selv at hun finner inspirasjon fra grafiske uttrykk i gamle ukeblader, filmer og fotografier.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde