A 018 - Kjell Torriset
Kjell Torriset (f. 1950) fikk sin utdannelse i England på 1970-tallet. Der mottok han betydelige impulser fra britiske etterkrigskunstnere, i særlig grad R. B. Kitaj. Torriset forelsket seg i England og har siden blitt boende i landet. En periode bodde han også i Edinburgh.
Torriset tilhører den postmodernistiske tradisjonen, og hans kunst griper like mye bakover i tid som den peker fremover. Det klassiske elementet er til en viss grad synlig i arbeidene hans. Torriset er opptatt av de gamle mesterne som Tizian, Velàsquez, Zurbaràn, Michelangelo, Rembrandt, Chardin og mer moderne kunstnere som Cèzanne.
Jeg føler et sterkt kall fra tradisjonen og arbeidet mitt dveler ved en slags historisk ballast, har Torriset tidligere uttalt.
Torriset er mer opptatt av selve maleprosessen, enn av innholdet. Han beskriver det å male som en handling, å flytte maling rundt på lerretet. Uten å reflektere. Ting svever inn i arbeidet og smelter sammen med mening. – Men meningen ligger i selve malingen, ikke i et tilsiktet symbolspråk. Den billedskapende prosessen er for Torriset, som dikteren Montale uttrykket det, å fiske i det ubevisste.
Det er noe gåtefullt over Torrisets bilder. Gjenstander, dyr og mennesker svever i et tomt rom. Stilen ligger et sted mellom det abstrakte og figurative. Selv mener han at overanalysering frarøver dette gåtefulle aspektet i maleriene. De korte, raske impulsene betrakteren mottar når han/hun ser på et maleri, er det som er viktig. Maleriet forklarer seg selv.
Torriset var festspillutstiller i Bergen i 1983 og hadde en retrospektiv utstilling i Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i 1999. Han har utført en rekke store utsmykkingsoppdrag for både private bedrifter og offentlige institusjoner, og er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.