A 190 - Giske Sigmundstad/Edvarda Braanaas
Den intime og private sfæren har en sentral plass i bildene til Giske Sigmundstad (f. 1965) og Edvarda Braanaas (f. 1963). De arbeider begge innenfor en fortellende figurativ tradisjon, og uttrykker seg ofte, som i denne utstillingen, gjennom forskjellige etseteknikker.
Giske Sigmundstad er utdannet ved Fortman Studio i Firenze og ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. I fargetrykkene arbeider hun ofte med en overtrykkingsteknikk hvor hver plate svertes inn med ulike farger og trykkes oppå hverandre.
”Jeg liker historier bedre enn teorier”, har Sigmundstad uttalt om bildene sine. Hvert bilde kan også sies å ha sin egen fortelling, til og med i et stilleben som Morellfat finnes en latent historie. Det er allikevel få motiver i Sigmundstads produksjon som ikke inkluderer selve mennesket, som regel en kvinne. De skildres ofte alene, i intime settinger, men med sympati. Symbolbruk er også et fremtredende element i hennes bilder, selv om de kan oppfattes tvetydige og ikke umiddelbart tilgjengelige. Hvilken relasjon har for eksempel de ulike kvinneskikkelsene; på hesten, på tallerkenen og skulpturen på bordet, til mannen bak avisen i Financial Times? Tapetmønstrene synes også å ha en symbolsk funksjon, som den ankerdekorerte tapeten i Kvinne slukker bordlampe. Spiller kunstneren på den gamle symbolikken for håp?
Som i billedkunstens historie, er lyset et gjennomgangstema i mange av Sigmundstads bilder. Ofte har selve lyskilden en sentral plass. I Kvinne slukker lys omdannes lyset til et kosmisk lys eller natthimmel, som sprer seg over, og nesten fanger kvinneskikkelsen i bildet. I flere av de femti-talls pregede bildene til Sigmundstad kan man finne allusjoner til kunsthistorien. Selv sier kunstneren at hun finner inspirasjon i bl.a. grafiske trykk i gamle ukeblader, filmer (kanskje særlig sjangeren film noir) og fotografier, men også hos freskomalere fra tidlig-renessansen som Giotto.
Mennesker og deres forhold seg imellom har også en sentral plass i Edvarda Braanaas´ bildemotiver, både i maleriene hennes og i grafikken. Som Sigmundstad klarer hun å skape intime atmosfærer i små formater. Interiørets samspill med figurene har imidlertid en mer fremtredende rolle hos Braanaas, og betrakteren kan ofte få inntrykk av at hun/han er vitne til en dramatisk scene. I En liten sangerinne fra Portugal kan man særlig fornemme at det har skjedd en dramatisk hendelse, forsterket av den voldsomme kontrasten mellom det røde interiøret og det sorte og hvite i kvinnen og stolen, som har falt overende. Også i Braanaas fargesterke bilder spiller lyset og skyggene en vesentlig rolle og er svært stemningsskapende. Når hun komponerer fargene og lyset slik at figurene står eller sitter alene midt i lyskilden, understrekes menneskets ensomhet, som for eksempel i Room with a view og I´m a lonesome cowboy.
I bildene sine bruker Braanaas fragmenter fra sitt eget liv og fra den allerede eksisterende kunsten, samt fra filmer, reklame, motebildet, fotografier og legender, som hun rearrangerer. Særlig enkelte av maleriene, men også grafikken, kan gi assosiasjoner til den surrealistiske tradisjonen. Hun ser imidlertid ikke på seg selv som en surrealist, men har selv sagt at hun er påvirket av bl.a. den belgiske kunstneren Paul Delvaux. Braanaas´ mange studieturer til Italia, hvor hun bl.a. har studert renessansekunst, har også hatt betydning for utviklingen av formspråket hennes. Hun er utdannet ved Scuola Internazionale di Grafica i Venezia og ved Statens Kunstakademi.