A 191 - Bjørg Holene
Bjørg Holene (f.1947) er en av de mest sentrale kunstnerne innenfor det ekspressive feltet i norsk etterkrigskunst. Hun fikk sin utdannelse på Kunstakademiet under Ludvig Eikaas, Halfdan Ljøsne, Arne Malmedal og Alf-Jørgen Aas 1970-76. Holene ble tidlig opptatt av fargens uttrykkskraft inspirert av eldre kolleger som Frans Widerberg og Gunnar S.Gundersen. Når det gjaldt formen hentet hun kanskje først og fremst inspirasjon hos Francis Bacon. Blant andre kunstnere som har hatt betydning for hennes kunstneriske utvikling er Goya, Corot og Braque.
Bjørg Holene debuterte på Høstutstillingen 1976, og hun vakte tidlig oppmerksomhet med sine uttrykksfulle bilder. De kunne ta utgangspunkt i egne erfaringer eller i aktuelle samfunnsforhold, som for eksempel kvinnefrigjøringen. Undertrykkelse og menneskelig lidelse ble uttrykt indirekte gjennom bilder som Forsøksdyr(1978), Dressurkurs (1979) og Blå rytter(1981). I de tidligste bildene hadde ofte figurenes hender en fremtredende plass som uttrykk for personkarakteristikk.
Holene slo igjennom omtrent på det tidspunkt da det ny-ekspresjonistiske maleriet gjorde sitt inntog i kunsten på begynnelsen av 1980-tallet. Hun ble selv en sentral deltager i denne bevegelsen her hjemme. Sammen med Bjørn Carlsen, Ulf Nilsen og Leonard Rickard utgjorde hun kunstnergruppen Zink som hadde en rekke utstillinger på 1980-tallet. Holene og Carlsen var de mest ekspressive i denne gruppen og sammen med enkelte yngre kunstnere som Kjell-Erik Killi Olsen og Therese Nortvedt var de blant de mest fremtredende ny-ekspresjonistiske kunstnerne i Norge på begynnelsen av 1980-tallet.
Holene forenklet etter hvert sine motiver mot et mer abstrahert og dekorativt formspråk. Figurer og dyr ble løsrevede elementer spredd utover flaten, men holdt sammen av fargen som hele tiden har vært et viktig uttrykksmiddel i Holenes kunst. Utover på 1990-tallet fikk hennes produksjon et preg av todeling, på den ene siden laget hun non-figurative bilder og på den annen holdt hun fortsatt fast ved det figurative. I enkelte bilder kunne hun også kombinere de to uttrykkene, som når hun på slutten av 1990-tallet lot dyr eller mennesker danne motiv mot en bakgrunn av repeterende mønstre. Disse kunne være blomstre eller blader gjentatt over hele billedflaten. Virkningen var postmodernistisk dekorativ og samtidig abstrakt.
I sin tegnekunst har Holene holdt fast ved den figurative og ekspressive form. I en serie tolkninger av Alexander Kiellands noveller utført i 1999 kombinerte kunstneren 1800-talls motiver med en moderne ekspressiv eller abstrakt form. Serien av monotypier i denne utstillingen tar utgangspunkt i Kurt Weill og Bertolt Brechts Tolvskillingsoperaen (1928). Holene har omskapt Weills moderne og distinkte toneklanger til non-figurative, presise fargeklanger. Likevel føler hun at Weills musikk er fysisk forbundet med følelser og tanker: ”Kurt Weills musikk i Tolvskillingsoperaen får meg til å tenke på frihet fra frykt og jakten på lykken”.
—
Utstillingen er i trerammer