A 195 - Kari Brit Kjerschow/Geir Harald Samuelsen
Kunst på Arbeidsplassen retter med denne utstillingen fokuset mot to jevnaldrende, yngre kunstnere: Kari Brit Kjerschow (f. 1966) og Geir Harald Samuelsen (f. 1969). Begge har de sin hovedutdanning fra Statens Kunstakademi i Oslo i 1990-årene, men de har også studert i utlandet: Kjerschow ved Arizona State University i USA og Samuelsen ved Glasgow School of Art. Begge er de innkjøpt av Norsk kulturråd, begge hadde de sin første separatutstilling ved Galleri 21:25 i Oslo, begge har deltatt på Høstutstillingen og de stilte begge ut på Galleri Brandstrup i Moss i 1999. Det er likevel to svært ulike kunstnere og temperamenter KpA henger opp side om side.
Fargen kan ved første øyekast føles som det bærende virkemiddelet i denne utstillingen. Kunstnerne bruker den imidlertid meget forskjellig. Der Kjerschow maler figurativt med pensler i tradisjonell olje på lerret, drar Samuelsen lakk over aluminiumsplater med nal i sine abstrakte utrykk. Kjerschow formidler en stemning og en fortelling i sine malerier. Hun liker å flørte med en tidsperiode der folk kan kjenne seg igjen. Ved å jobbe vått-i-vått skapes en fin bevegelse i filmstillsene.
Samuelsens kunst handler derimot nesten utelukkende om bevegelse. Hans fysiske maleprosess skal synes. Det er ikke koloritten som interesserer han, men malingens egenskaper som å flyte og renne ned i metallplatens groper. Likevel jobber begge kunstnerne svært direkte; her er få rom for retusjering. Alt står og faller på det siste strøket. Verken Kjerschow eller Samuelsen ønsker å legge føringer på folks tolkninger av motivene. Glimtvis får vi innsyn i noe. Hva noe er, er opp til betrakteren. Det er uten tvil duket for en spennende, kontrastfylt opplevelse.
Det er ikke så viktig hvilke filmer Kjerschow henter sine ”Filmstills” fra. Men det kan røpes at det ofte dreier seg om fransk ”film noir” fra 50-60-tallet, og gjerne i sort/hvitt. Motivene er en frosset scene. Med fargen jakter hun på en stemning og gjør filmscenen til sin egen. Fortellingen inspirerer henne, deretter kommer det visuelle i bildet. Det som kjennetegner Kjerschows palett er en smal og behagelig fargeskala med et spesielt lys. Fargene er klemt ut rett fra tuben med lite terpentin og mye olje i blandingen. Slik får vi et sløret bilde der scenen sveiper forbi øynene våre.
Samuelsen har et hardnakket prinsipp når han maler: Strøkene kan ikke retusjeres. Det ligger i teknikkens premisser og natur. Ved uhell må alt males over med et dekkende lag. Nye forsøk avdekker dermed gamle feil når neste porsjon lakk draes over metallplaten. Teknikken er i grunnen relativ enkel i disse ”ett-skuddsbildene”: Etter en enorm psykisk oppladning, legger kunstneren en eller flere fargeklatter på metallet som han drar rundt i ett buktende strøk. Spontant, energisk og risikofylt. Selv ønsker han at folk skal kunne lese sporene etter selve skapelsesprosessen, så vel som å forbinde noe med det endelige og ferdige billedmotivet: Et makrokosmos, et mikrokosmos, lavastrømmer, materie i bevegelse, vimpler eller fallende stein. Fantasien setter begrensningene.
De fem maleriene på utstillingen har Samuelsen kalt ”Segmentserie”. Segment finner man på havets bunn. Slik nalen vasker og drar lakken over platen, skyller bølgene over havbunnen. Det er naturens bevegelse og geologiske prosesser Samuelsen illustrerer på sin egen underfundige måte. Teknikken er egenartet, formen noe utenom det vanlige og fargespillet er betagende vakkert.