A 200 - Gruppe X
Navnet på kunstnergruppen som er presentert i denne utstillingen, Gruppe X, kan lett assosiere til Generasjon X, den tapte generasjon som ble udødeliggjort gjennom canadieren Douglas Couplands bok fra 1991. Coupland presenterte en gjeng unge mennesker som var merket av 80-tallets jappebevegelse, men som likevel ikke fant seg til rette i firkantede yrkeskarrierer i.et kommersialisert samfunn. På mange måter kan denne holdningen være representativ også for enkelte av kunstnerne i Gruppe X som ved flere anledninger har stilt ut sammen. Ved siden av de kunstnerne som er representert i denne utstillingen har gruppen også følgende assosierte medlemmer: Hans Martin Øien, Jan Erik Beck, May-Irene Aasen, Ingunn Brevold og Sven Erga. Flere av dem har det felles at de er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim.
Guttorm Nordø (f.1960) er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim, og han var en sentral person i det politiske undergrunnsmiljøet i byen på 1980-tallet, blant annet gjennom husokkupasjoner og utgivelse av egen fanzine, El Djarida (”Avisen”). Nordø fikk sin utdannelse i en tid da det heftige ny-ekspresjonistiske maleriet var på fremmarsj. Han ble blant annet kjent med maleren Jörg Immendorff, en av de mest sentrale tyske ny-ekspresjonistene, da han underviste ved akademiet i Trondheim. Immendorff engasjerte seg i Nordøs tidsskrift og tegnet en av forsidene. Det tyske ny-ekspresonistiske maleriet fikk opplagt stor betydning for Nordøs eget kunstneriske uttrykk. Han arbeider fritt og spontant og uten forutgående skisser, i tusj eller maleri. Motivene er gjerne groteske fabeldyr og menneskelignende figurer. Historisk sett knytter Nordø an til Art Brut og Cobra-malerne, både når det gjelder formspråk og fargebruk.
Men Nordø er en svært mangslungen kunstner som spiller på mange strenger, bokstavelig talt, ettersom han også er musiker. Et av hans mest spennende prosjekter tar utgangspunkt i den såkalte mail art, det vil si at kunstnere sender hverandre brev med kunstverk, som kan være alt fra collager, tegninger, foto, dikt eller objekter. Nordøs tidsskrift El Djarida, som kom ut med 15 numre med ujevne mellomrom fra 1986 til 1999, var i hovedsak basert på mail art. Bidragsyterne var kunstnere fra hele Europa, særlig var det mange fra Øst-Europa. Under Sovjet-tiden ble Nordøs magasin smuglet inn i mange av de tidligere østblokklandene, og slik kunne kunstnerne der holde seg informert om hva som skjedde i vest.
Det mest oppsiktsvekkende nummeret av El Djarida kom ut i 1990: ”The Fluxus Performance Workbook”. Dette er en samling med oppskrifter på performance fra noen av de mest kjente Fluxus-kunstnerne i verden, blant annet Yoko Ono, Nam June Paik, George Brecht, George Maciunas, Ben Vautier og Ken Friedman. Nordø identifiserte seg med Fluxus-bevegelsen og dens kritiske distanse til kunstmarkedet. Fluxus-nummeret av El Djarida er den eneste Fluxus-ytring som har sitt utgangspunkt i Norge, og Guttorm Nordø må kunne sies å være kanskje den eneste norske kunstneren med tilknytning til denne internasjonale bevegelsen.
Nordø har også laget en film, ”Fasten Seat Belt”, der han skrapet og tegnet direkte på gamle norske spillefilmer. Resultatet er blitt et flimrende og ekspressivt uttrykk av ville farger og former der også lyden fra den opprinnelige filmen trenger gjennom. Guttorm Nordø har hatt flere store separatutstillinger, blant annet på Henie Onstad Kunstsenter, Trondheim Kunstmuseum og Norsk Museum for fotografi i Horten.
Runi Langum (f. 1958) er adskillig mer lavmælt enn sine kolleger i Gruppe X. Hun er primært tegner og opptatt av å gjengi menneskekropper i bevegelse. Hennes strek er raffinert og fargerik. Høye og slanke kvinneskikkelser i tettsittende draperier danser og beveger seg over flaten. Den forenklede formen tenderer ofte mot det abstrakte selv om hun ligger nærmere figurasjonen. Ut fra de raskt skisserte strekene i Langums bilder er det lett å skjønne at hun også har vært tiltrukket av film. Hun har laget to animasjonsfilmer som har høstet stor anerkjennelse på kortfilmfestivaler over hele verden. Langum har også utført flere store utsmykninger, blant annet til en svømmehall i Rødberg kommune i Numedal der en 6,5 meter lang tegning er skåret inn i en stålplate.
Olav Ringdal (f.1961) er mest kjent for sine store og ekspressive installasjoner der han tar i bruk mange forskjellige materialer, blant annet tekstiler, tre, stål og gips. Han kombinerer for eksempel store, puslespill-lignende objekter med malerier på vegg. ”Olav Ringdals kunst bærer ikke slips. Den er uflidd, overveldende og støyende”, skriver Øivind Storm Bjerke i en katalog til Ringdals utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter i 1997. Monotypien i denne utstillingen har tilknytning til en av Ringdals installasjoner med tittelen ”Fødsel i kålåkeren” som ble vist på Høstutstillingen i 2003. De fosforiserende fargene gir motivet et forsterket, ekspressivt preg.
—
Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde