A 203 - Nye perspektiver
Bente Louise Aas (f. 1958) er en Oslo-basert kunstner som jobber med relativt små formater. Utelampe er et godt eksempel på hvordan hun lar seg inspirere av møtet mellom kultur og natur, og hvordan arbeidene hennes på mystisk vis formidler både overraskende og uventede stemninger. Det noe surrealistiske motivet har kommet til gjennom en kontrollert og bevisst bruk av penselen. Hva skjer når vi tillater oss å møte verdenen med undring istedenfor begrensninger?
Aas fikk sin utdannelse ved Kunstskolen i Rogaland, Vestlandets Kunstakademi og Statens Kunstakademi. Hun har bidratt hele 11 ganger på Høstutstillingen og blitt kjøpt inn av viktige institusjoner som Norsk Kulturråd, Göteborgs Konstnemd og Göteborgs Konstmuseum. Aas har hatt separatutstillinger ved blant annet Kunstnerforbundet, Galleri LNM, Telemark Kunstsenter og Galleri Langegaarden.
I den svenske kunstneren Jacob Dahlgrens (f. 1970) arbeider, opphører skillet mellom kunst og liv. Gjennom installasjoner, performanceprosjekter, utsmykninger og bilder forenes geometriske, abstrakte mønstre med hverdagslige objekter og situasjoner. I General Specific Work XVI, har kunstneren flettet stramme hard-edge formasjoner inn i bybildet og satt et humoristisk og estetisk preg på en ellers monoton tilværelse. Tilsvarende grep gjorde kunstneren da han satte i gang sitt stripeprosjekt i 2001, som gikk ut på at han utelukkende skulle bruke stripete t-skjorter hver dag. Temaet ble tatt opp på en ny måte med Utstillingen From art to life to art (2009), som viste geometriske installasjoner bestående av hermetiske bokser i sterke, kontrasterende farger.
Dahlgren har stilte ut arbeidene sine i USA, Finland, Tyskland, Sverige, Spania og Østerrike. Kunstverkene hans befinner seg blant annet i Moderna museet i Stockholm, Kiasma museet i Finland, British Museum i London og Sentralbanken i Frankfurt.
Henrik Kleppe Worm-Müller (f.1981) gikk ut av Kunstakademiet i 2004, og har hatt utstillinger ved blant annet Galleri A og Galleri Kjeldaas i Oslo.
Worm-Müller arbeider innenfor et fotorealistisk maleri, der han overfører fotomotiver til lerret. I denne prosessen tones detaljer i fotografiet ned, slik at det som var objektive, mekaniske utsnitt av virkeligheten blir til stille, poetiske, diffuse rom og situasjoner. På mange måter gir Coffee shop assosiasjoner til Edward Hoppers malerier som på fascinerende vis illustrerer byens tomhet og distansen som eksisterer mellom mennesker. Måten Worm-Müller kombinerer klare, avgrensede liner med myke, tilslørte former får bildet til å virke harmonisk og meditativt samtidig som det fremstår som konfronterende og forstyrrende.
Mona K. Lalims (f. 1954) kunstverk springer ut av en sterk fascinasjon for oljemaleriets iboende kraft. I tillegg trekkes hun mot de prosesser som styrer overføringen av en tredimensjonal verden til todimensjonale flater og strukturer. Med serien Connections utforsker hun arkitektoniske elementer i Villa Massimo Laterno i Roma, ved å omforme geometri, linjer og lys til en abstrakt, sanselig formverden. Det er som om arkitekturen og kunstneren befinner seg i en symbiose.
Lalim har hatt en rekke soloutstillinger ved Galleri Semmingsen, Henie Onstad Kunstsenter og galleri LNM, i tillegg til at hun har deltatt på Høstutstillingen og Østlandsutstillingen flere år på rad. Hennes arbeider er representert i både private og offentlige samlinger, og blir svært ofte benyttet i utsmykningssammenheng.
Astrid Sylwan (f.1974) har fått mye positiv oppmerksomhet siden hun debuterte i 2005 og er en av Sveriges mest anerkjente malere og grafikere. Sammen med fem andre betydningsfulle svenske kunstnere fikk hun være med på den prestisjetunge Carnegie Award utstillingen i 2010. Flere av Sylwans bilder har blitt kjøpt inn av viktige kunstinstitusjoner som Moderna museet i Stockholm, Statens Konstråd og Stockholm konst.
I denne sammenhengen bidrar hun med to fargesterke motiver som formidler magiske og poetiske øyeblikk forbundet med musikkens påvirkningskraft. Sylwan forsøker å tilføre det abstrakte, ekspressive maleri et klart feminint preg ved å trekke inn farger som rosa, lilla og rødt i sine arbeider. Fargene har gjerne en relasjon til naturen rundt henne, mens titlene referer til de erfaringer hun gjør seg i den kunstneriske prosess.
Ingrid Forfang (f. 1971) søker hele tiden etter nye måter hun kan fremstille menneskets virkelighet på, gjennom bruk av innovative teknikker, vinklinger og formspråk. Motivene hennes oppstår i møtet mellom det drømmeaktige og det konkrete, noe som gir dem et underfundig preg. I Happy to be befinner en ung jente seg i et imaginært rom, delvis skjult bak et forheng. I bakgrunnen skimtes konturene av nok en skikkelse det er vanskelig å få grep om. Pikens ansiktsuttrykk og den utydelige konteksten tilfører bildet et drag av ubehag samtidig som tittelen bærer bud om lykkefølelse. Forfang griper med dette verket fatt i hvor tvetydig verden kan fremstå for oss.
Kunstneren er utdannet ved Asker Kunstskole i perioden 1991-1992 og Kunstakademiet i Antwerpen i årene mellom 1992 og 1996. Hun har hatt flere separatutstillinger både i Sverige, Norge og Belgia. I dag bor og arbeider kunstneren i Röstånga i Sverige.
DOLK er pseudonymet til en etter hvert meget anerkjent grafittikunstner fra Bergen. Han griper aktivt inn i sine omgivelser og tar i bruk arkitekturen på en slik måte at den nærmest blir å regne som en del av selve verket. På mange måter minner denne form for gatekunst om den stedsspesifikke, offentlige kunsten som slo inn for alvor allerede fra 1960- og 70-tallet. Kunstneren betrakter arbeidene sine som åpne og tilgjengelige i måten de kommuniserer med betrakteren og forholder seg til de kontekster vi er tilknyttet i det daglige. I Shrink har pasienten blitt en altfor stor banan i møte med psykologen. Kanskje er det vår selvopptatthet kunstneren vil til livs?
DOLK har blitt forvekslet med den Bristol-baserte kunstneren Banksy, i sin bruk av populærkulturelle referanser og presise gjengivelser. Flere av motivene hans har blitt trukket inn i galleriverdenen både i Norge og utlandet. I tillegg har blant andre Finans- og kulturbyråd Henning Warloe et av Dolks bilder på sitt kontor, som fremstiller Kronprins Haakon iført en lekekrone fra Burger King.
Margareta Bergmans (f.1955) fotografier kan tolkes som unnvikende, poetiske analyser av omverdenen. Gjennom overraskende vinklinger får hun frem sider ved tilværelsen vi sjelden ser eller tenker over. I Strumpor blir vi utfordret til å betrakte oss selv og gjenstandene vi omgir oss med i det daglige på en ny måte. Bildet er et godt eksempel på hvordan hun gjerne fremhever trivielle partier samtidig som hun gjør andre deler av motivet utydelig og gåtefullt.
Bergman har sin utdannelse fra Kunstfagskolen i Stockholm, Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Hun har deltatt på en rekke utstillinger siden hun debuterte på midten av 1990-tallet, og utført flere imponerende utsmykningsoppdrag. I tillegg befinner arbeidene hennes seg i en rekke store offentlige og private samlinger.
Behzad Farazollahi (f. 1978) er født og oppvokst i Iran, men flyttet til Tønsberg da han var ni år gammel. For enkelte er han mest kjent som trommeslager i bandet My Midnight Creeps som vant spellemannsprisen for beste rockeplate i 2006, og som krigsfotograf i Kabul for Bergens Tidende og Klassekampen. Samtidig har han gjort stor suksess som kunstner gjennom blant annet sin deltagelse på Høstutstillingen i 2005 og 2006. I tillegg fikk han en Europeisk pris fra den anerkjente avisen The Guardian i England i 2006, i konkurranse med nesten 9000 fotografer fra hele Europa. Prisen førte til at kunstneren ble invitert til å delta på en utstilling i London Price Gallery samme år. Fotografiet 99 cent er et godt eksempel på måten kunstneren illustrerer poesi og humor ved bruk av bevisste formale verktøy og ikke minst gjennom evnen til å fange detaljene i situasjoner han befinner seg i. Mørket som slipper inn gjennom vinduet og måten menneskeskikkelsen er plassert nederst i høyre hjørne av rommet, tilfører bildet et drag av ensomhet.
- Ingrid Wisløff Aars