A 210 - Transformasjoner
Patrick Huse (f.1948) har hatt en rekke utstillinger i inn- og utland, og flere av kunstnerens arbeider befinner seg i private og offentlige samlinger som Nasjonalmuseet, Henie Onstad Kunstsenter, Statoil og Hafnarborg Institute of Culture and Fine Art.
Med utgangspunkt i et sterkt miljøengasjement og et bredt spekter av ulike kunstneriske uttrykksformer, utforsker han menneskets plass i naturen.
Huse er særlig opptatt av det islandske og arktiske landskapet, som viser tydelige spor av klimaendringer og menneskelig aktivitet.
Fotogravyret Perspective Displacement X er hentet fra utstillingen Understanding Nature/Nature of Understanding, som ble vist i Helsingborg våren 2012. Verket illustrerer menneskets tendens til å betrakte naturen som noe utenfor seg selv, noe ugjestmildt og primitivt som skal erobres og kontrolleres.
Billedkunstner Emma Wright (f.1979) har sin utdannelse fra London og Bergen. Hun har hatt utstillinger i blant annet Galleri BOA, Galleri LNM, Candid Art Gallery i London, og deltatt på Høstutstillingen.
Grid Rupture består av kvadratisk innrammet myggnetting, sirlig og møysommelig konstruert med utgangspunkt i matematiske prinsipper. De konsise, logiske strukturene formidler et tydelig ønske om å ha full oversikt over en gitt situasjon og en kunstnerisk prosess, som står i fare for å leve sitt eget liv. Men som i en rekke av kunstnerens arbeider bryter sømmene og komposisjonene likevel sammen, og skaper en spennende kontrast til det strenge, geometrisk baserte rutenettet.
Det er fristende å fortolke verket som et bilde på rasjonalitetens begrensinger i møte med tilværelsens uforutsigbarhet, og som et rom for det som ikke kan eller bør styres av fornuften.
Espen Brændsrød (f.1969) er utdannet ved Asker Kunstskole og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han har flere utsmykkingsprosjekter og separatutstillinger bak seg, og mange av kunstnerens arbeider befinner seg hos St. Olavs Hospital i Trondheim, Utenriksdepartementet og Nordea.
Skulpturen Bloom ble stilt ut sammen med en rekke av Brændsrøds pleksiglassmalerier i Kunstnerforbundet høsten 2012. Arbeidet består av avfall avledet fra maleriene, og blir nærmest å betrakte som et resirkulert verk, basert på en prosess der kunstige materialer har gjenoppstått som natur.
Utstillingen inneholder i tillegg seksten små mdf. plater som kunstneren har bearbeidet og malt. Med utgangspunkt i en fascinasjon for det primitive og opprinnelige, har kunstneren forvandlet et masseprodusert materiale til objekter som refererer til en før-industriell tid.
Aurora Passero (f.1984) arbeider befinner seg et sted mellom installasjon, maleri, skulptur og tekstil. Inspirert av både folklore, kunsthistorie, klesdesign og populærkultur, gir hun en personlig og original fortolkning av tekstilkunsten.
Passero har sin utdannelse fra Kunstakademiet i Oslo og Glasgow School of Art. Hun har vært med på utstillinger i inn- og utland, vunnet Høstutstillingens pris for beste kunstverk i 2011, og jobbet med et større utsmykkingsprosjekt ved den norske ambassaden i Roma.
Kunstnerens poetiske, flytende nylonskulptur har kommet til i møtet mellom det syntetiske og organiske. Mellom materialets robuste, skinnende, plastiske kvalitet og de myke, levende formene som oppstår gjennom måten hun bearbeider, farger og monterer stoffet.
Nylonmaterialets slitesterke hardhet står i en spennende kontrast til de grasiøse linjene og fargene hun har tryllet frem. Gjennom en form for styrt tilfeldighet har det kunstige materialet utviklet seg til et stykke vill natur.
Ivan Galuzin (f.1979) arbeider både som kunstner og kurator. Etter at han gikk ut fra Kunstakademiet i 2006, har han stilt ut arbeidene sine i blant annet Tyskland, Russland og Østerrike. Kunstneren deltok på utstillingen Lights on ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i 2008, som kastet lys over nye tendenser i norsk samtidskunst.
Maleriet Uten tittel (Brown) har en stofflig kvalitet ved seg og en organiske intensitet som gir assosiasjoner til jord, kropp og natur. Verket er hentet fra en utstilling i Kunstnerforbundet hvor Galuzin tok utgangspunkt i sosialantropolog Claude Lévi- Strauss ”kulinariske triangel”. Denne modellen benyttes til å beskrive graden av kompleksitet ved et gitt samfunn, som kommer til syne i måten menneskene bearbeider naturens råstoff. I et sivilisert samfunn har man utviklet praktiske, nyttige redskap som gjør det mulig å koke maten. Et mindre sivilisert samfunn vil til sammenligning ty til steking som metode, noe som er lite økonomisk, da næring og smak forsvinner ned i flammene. Ringen sluttes når høyt utviklede kulturer benytter fermentering eller gjæring i fremstillingen av utsøkte delikatesser som ost og vin, en prosess som krever liten eller ingen arbeidsinnsats.
Rune Guneriussen (f.1977) er utdannet fotograf ved Surrey Institute of Art & Design. Han har hatt utstillinger i blant annet Kina, Frankrike og England og fått mye oppmerksomhet for sine iøynefallende landskapsprosjekter, som befinner seg et sted mellom installasjon og fotografi. Med utgangspunkt i en prosessorientert, konseptuell tilnærming til kunsten, plasserer han masseproduserte gjenstander i ulike naturlandskap, som deretter dokumenteres og demonteres.
Kunstneren bruker gjerne flere dager på det kreative og tekniske arbeidet som dreier seg om alt fra lamper montert i høye trær, til lysende globuser i snøen og gamle telefoner sirlig plassert I vannskorpen. Gjenstandene påkaller en form for nostalgi og er ofte hentet fra en tilbakelagt tid. Som oftest dreier det seg om ting vi ikke har bruk for lenger, objekter uten verdi, som kunstneren har kommet over ved en tilfeldighet.
Den høye stabelen med bøker i Discipline considered an option, står som et symbol på vår sivilisasjon, og befinner seg på sett og vis i en sterk kontrast til omgivelsene rundt. Samtidig føyer den seg inn i og blir nærmest en del av linjene og fargene i det litt avsidesliggende landskapet. Slik sett handler verket om å være i dialog med snarere enn i opposisjon til naturen.
Ingrid Wisløff Aars, september 2013.
- Ingrid Wisløff Aars