B 007a - Svensk samtidskunst
Utstillingen viser et utvalg bilder av svenske kunstnere, blant andre kjente navn som Pierre Olofsson, Nils Kölare, Curt Hillfon og Nils G. Stenqvist.
Pierre Olofsson (1921-1996) ble født i Paris, men bodde og arbeidet som kunster i Sverige store deler av sitt liv. Han var en av de såkalte 1947 års män-kunstnerne i Sverige. 1947 års män brukes som en betegnelse på flere av de kunstnere som stilte ut sammen på utstillingen Ung konst på Galleri Färg och Form i Stockholm i 1947, en utstilling som regnes som det virkelige gjennombruddet for den konkrete kunsten i Sverige. Sentralt for konkretistene var ideen om å rendyrke linjen, flaten og rommet som et eget selvstendig billedspråk, og de arbeidet gjerne med enkle geometriske former.
Før gjennombruddet med den konkrete kunsten, arbeidet Olofsson med poetiske landskaps- og bybilder, der blant annet inspirasjon fra Paul Klee er fremtredende. Etterhvert ble formene i bildene til rene abstrakte formasjoner. Olofsson er særlig kjent for den såkalte krumelurformen, men en roterende sirkel går også ofte igjen i mange av hans bilder, som i Karusell. Olofsson er kanskje den av 1947 års män-kunstnerne som mest konsekvent fulgte konkretistenes program om å nyttiggjøre kunsten i det praktiske liv gjennom å arbeide med formgivning og fargesetting av industriprodukter, samt utføre offentlige arbeider. Mosaikkarbeidet i Danderyds T-banestasjon fra 1980 er et av Olofssons store monumentalarbeider.
Flere svenske kunstnere fulgte i arven etter 1947 års män. Nils Kölare (1930-2007) hevdet at han hadde vært konkretist siden han gikk ut fra Konstfack på femtitallet, og han var en av dem som tidlig prøvde ut nonfigurative former i ulike kombinasjoner. I tillegg til geometriske former var det alltid et element av natur i Kölares bilder. Kölare søkte etter forbilder i eldre konstruksjonsretninger. Særlig fant han mye inspirasjon i den italienske renessansearkitekten Andrea Palladios verk og hans ideer om harmoniske proporsjoner. Disse ideene ble særlig sentrale i Kölares malerier på 1970-tallet. Hans arbeider var imidlertid langt fra klassiserende, men kan sies å forene en dynamisk konkretisme med balanse og harmoni.
Det ble sagt om Curt Hillfon (1943-2018) at han ga form til stillheten. Hans geometriske komposisjoner var gjerne dominert av den blå fargeskalaen og ofte svevde vektløse gjenstander over de rolige fargene. Motivene kretset gjerne rundt elementene luft, ild og vann, og fjæren var et tilbakevendende motiv. Mange av bildene hadde form av å ha et slags bilde i bildet, eller en ramme rundt et tomrom. Hillfon uttalte at ”konsten rymmer ofta livets enklaste, renaste tecken. Konsten är träden mellan ditt hjärta og den jord som sett dig födas.” I tillegg til å være billedkunstner var Hillfon musiker. Lars-Lennart Forsbergs film Vindfiskaren fra 2003 omhandler både kunstneren og musikeren Curt Hillfon.
Nils G. Stenqvist (1934-2005) regnes som en sentral person i utviklingen av grafikken i Sverige, både som kunstner og som professor i grafikk ved Kungliga Konsthögskolan i Stockholm 1973-1983. I tillegg arbeidet han både med skulptur og maleri. Stenqvists bilder domineres av rolige og saktegående prosesser, og motivene er gjerne fossiler, snegler (som i Gammal snäcka), celleformasjoner og trefragmenter, men også store himmellegemer som stjernehimmelen. I disse motivene kan man ofte spore et kritisk humanistisk perspektiv.
Lars Gösta Lundberg (f. 1938) er selvlært som kunstner. Han har arbeidet med en rekke ulike motivkretser, fra sykehusskjermer til flettverksgjerder. På slutten av 1970-tallet glir Lundbergs realistiske bilder over i et mer abstrakt formspråk. Lundberg har også etterhvert fått en interesse for landskap. Disse motivene skildrer han på en slik måte at det åpner opp for mange forståelsesnivåer. Flere av Lundbergs landskapsbilder er inspirert av Stockholms skjærgård.
Josef Schibli (f. 1925) er født i Sveits, men flyttet til Sverige i 1948. Uten å forskjønne motivene, skildrer han ofte det forgjengelige og foranderlige i vår tilværelse. Miljøer som forteller om vår kulturelle utvikling på godt og vondt er et gjennomgangstema i hans figurative bilder. Mange av motivene, som litografiet Passage vid kanalen, er hentet fra Venezia.
—
Utstillingen har tre billedstørrelser med rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde