Ø 002 - Bilder fra A.B. Wilses Norgesalbum
Fotografiene i utstillingene Ø2 skildrer livet i Norge på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Nesten alle fotografiene er tatt av Anders Beer Wilse (1865-1949), som etter å ha emigrert til USA vendte tilbake til Norge i 1900. I USA hadde Wilse utdannet seg til ingeniør og senere fotograf. Allerede i 1901 etablerte han sitt første fotografiske atelier i Kristiania, og i løpet av få år ble han kjent som en av de fremste fotografene i Norge. Wilse reiste land og strand rundt med sitt 10 kg tunge kamera, og han var også flere ganger på Svalbard. Han hadde øye for det særnorske og fotografiene er som et skattkammer som gir oss autentiske innblikk i vårt lands kulturhistorie. Wilse ble fast engasjert som fotograf på turistskipene som gikk nordover, og hele 36 ganger besøkte han Nordkapp. I tillegg til å skildre landskap og folkeliv, var Wilse også en dyktig portrettfotograf, og han fotograferte flere kjente personligheter. Noen av fotografiene i utstillingene er også tatt av den svenske fotografen Axel Lindahl. Hans ”Norgesbilder” er fotografert i perioden 1880-1890, og danner et godt supplement til Wilses fotografier. Wilse kjøpte negativarkivet og rettighetene til disse bildene og brukte dem sammen med sine egne. Wilse etterlot seg ca. 112.000 negativer og 369 arkivalbum.
I utstillingene møter vi våre forfedre i deres hverdagsliv, på utflukter og til fest ulike steder i Norge. Mange av fotografiene er rene landskapsskildringer. Både klær, arbeid, framkomstmidler og byggeskikk har forandret seg mye på hundre år. Båtnaustene ligger på rekke og rad i Nordfjord, det bakes i eldhus og det tørkes tare på stranda på Jæren. Et av fotografiene i a-utstillingen viser tømmerdriften i Østerdalen i 1912. Dette var et økonomisk eventyr, men fløternes arbeid var slitsomt og farefullt. Livet for sjøfolk var også røft. Norske redere holdt lenge fast ved seilskutene, og blant Wilses fotografier finner vi både skonnerter og Nordlandsjektere. Nordlandsjekten var bindeleddet mellom sørlendingene og nordlendingene. Konstruksjonen var både solid og elegant, og båtene fungerte som datidens ”trailere”. Fotografiet som viser nordlandsjekten i a-utstillingen er tatt omkring 1910, en tid hvor jekten ikke lenger var et fullt så vanlig syn. Seilskutene og robåtene dominerer også i Elvehavn i Trondheim, og i et av fotografiene i b-utstillingen ser vi galeasen Mercurius som ble bygget i 1849.
I enkelte fotografier dukker det imidlertid opp en og annen dampbåt. I havnen i Hammerfest i et av b-utstillingens fotografier ligger den lille dampbåten Domen i forgrunnen. Den ble bygget for havfiske ved Akers mek. verksted i 1903.
Også på veiene tok det tid før nye framkomstmidler ble introdusert. På Næs i Romsdal i et av b-utstillingens fotografier står hestene med karjoler og venter på turistene. De norske hestene og karjolene var populære blandt turistene. I et annet fotografi i a-utstillingen er to menn på bytur til Lærdal med hest og vogn. Før bilene litt etter litt begynte å rulle på veiene, som i et av fotografiene i a-utstillingen, var sykling litt av en motesport. Fire syklister poserer for fotografen på toppen av Stalheimskleiva. I fotografiet tatt ved Tokagjelet ved Nordheimsund beundrer en kvinne utsikten. Denne passasjen var et mesterverk av norsk veibyggingskunst.
Også i klesveien har det skjedd store forandringer, og folk kledde seg også ulikt i tiden. Dette kommer til uttrykk blant annet i a-utstillingens fotografi av odelsbonde Ole Halvorsen Sem i bunad og generaldirektør Sam Eyde i sjakett. Sistnevnte var en av hovedmennene bak grunnleggingen av Norsk Hydro.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde