Ø 006 - Maleriske drømmer
Bildene har flere likhetstrekk med piktorialismen; en retning innen fotohistorien som søkte å heve fotografiet til kunst ved å hente inspirasjon fra maleriet. Navnet stammer fra det kjente verket “Pictorial Effect in Photography” (1869) av den britiske fotografen Henry Peach Robinson, og retningen ble kjent gjennom fotografer som Robert Demachy, Alfred Stieglitz og Waldemar Eide. Piktorialismen var inspirert av de impresjonistiske, nyromantiske og symbolistiske strømningene som dominerte det europeiske maleri på 1880-og 90-tallet, og eksisterte frem til omkring 1930. Da skulle fotografiet stå på egne bein, og benyttes til å skildre viktige sosiale og politiske problemstillinger i samtiden.
Piktorialistene ønsket på sin side å unngå kameraobjektivets evne til å skildre virkeligheten i all sin ærlighet, og tegnet uskarpe, dekorative og ufokuserte bilder badet i et mykt lys. Bildene ble gjerne manipulerte under framkalling og kopiering, noe som må være tilfellet i Helena Levánds (f. 1955) trolske naturskildringer der vi i et kort sekund får øye på en flagrende ånd på en sandstrand en sen sommeraften. Bent Egill Johansen (f. 1947) oppnår noe av den samme urovekkende stemningen i sine interiører, der lyset bare såvidt kaster en stripe gjennom rommet.
Maria Siegert (f.1955-2012) beveger seg tett på sine motiver på en måte som nærmest gjør det umulig å se hva de forestiller. Kunstneren var kjent for å skape symbol-ladede verk med naturen som utgangspunkt. Hun fant inspirasjon hos modernistiske malere som Inger Sitter og Carl Nesjar og benyttet et lavmælt, poetisk formspråk.
I ett av Johan Sandborgs (f.1954) motiver befinner vi oss i det som minner om en mørk park. Piken på broen trer såvidt frem fra skyggene, som er fullstendig dominerende i det andre verket han er representert med her. Selv skal kunstneren ha uttalt at vi i vår blinde tro på fotografiet som kilde til sannhet lurer oss selv til å tenke at det vi ser faktisk finnes. For Sandborg handler fotografiet først og fremst om alt det som beveger seg utenfor vår umiddelbare persepsjon, og som får oss til å undre.
Alf Magne Andreassen (f. 1951) og Thera Mjaaland ( f.1955) pakker hverdagslige situasjoner og gjenstander inn i et slør av mystikk og nostalgi: en gammel stol som generasjon etter generasjon har sittet på, mormors blondekjole fra da hun var ung, fuglene som alltid flyr sørover når kulden hvisker deg i øret. Alt dette som vi omgir oss med og som er så uendelig vakkert.
- Ingrid Wisløff Aars