A 025 - Jakob Weidemann
Jakob Weidemann (1923-2001) var en pioner innenfor det abstrakte maleri i Norge. Allerede tidlig på 1950-tallet begynte han å male geometrisk-abstrakte bilder. Sammen med blant andre Gunnar S. Gundersen og Inger Sitter var han med på å innføre den franske lyrisk-abstrakte modernismen i Norge. Weidemanns abstraksjoner var imidlertid mer nordisk dystre og mørke enn arbeidene til de franske malerne.
Weidemann ble født i Steinkjer 14. juni 1923. I 1939 begynte han på Bergen Kunsthåndverkskole og deretter Kunstakademiet i Oslo. I 1944 flyktet han til Sverige der han meldte seg til de norske styrkene. En sprengningsulykke kostet ham synet på høyre øye. I Stockholm fikk Weidemann friplass på Kontshögskolan og Sven X ét Erixson som lærer. Han ble kjent med kunstmesén Rolf Stenersen som øyeblikkelig så hans talent og kjøpte flere bilder av ham.
Etter krigens slutt vendte Weidemann tilbake til Norge, og mot slutten av 1950-tallet begynte han å male sine berømte skogbunnbilder. Dette var nonfigurative malerier i mørke jordfarger. I et land hvor abstrakt kunst bare ble godtatt som dekorasjon, klarte Weidemann det kunststykket å bli populær både blant det store publikum og hos kritikerne. Utstillingen med skogbunnbilder i Kunstnernes Hus i 1961 ble en stor suksess.
Mot midten av 1960-tallet beveget Weidemanns malerier seg mot et mer lyrisk-abstrakt formspråk. Bildene ble lysere og sterkere i fargen. Motivene beveget seg opp fra skogbunnen til de lyriske trekronene og de fargesterke blomstene. Kunst på Arbeidsplassen har ett sentralt verk fra denne perioden: Epleblomstene faller. Det ekspressive i uttrykksformen minner om amerikanske abstrakt-ekspresjonistiske kunstneres malerier. Andre sentrale arbeider fra denne perioden er Veien til Jerusalem, Tornekronen og Tåke i Getsemane. De ”religiøse” motivene i disse bildene var inspirert av Weidemanns første sakrale oppgave, dekorasjonene i Steinkjer kirke (1965). En akvarellskisse til Tåke i Getsemane er med i denne utstillingen.
Midten av 1960-tallet betegnet et høydepunkt i Weidemanns kunstnerkarriere. I løpet av to år (1965-66) fikk han store dekorasjonsoppgaver, var festspillutstiller i Bergen og representerte Norge på Biennalen i Venezia. Motivgrunnlaget som ble lagt på denne tiden utviklet Weidemann videre til sin serie av markblomster som han senere har blitt kjent for.
Jakob Weidemann ble tildelt Anders Jahres kulturpris i 1994. I 2005, fire år etter hans død, ble maleriet Storfuglen letter fra 1959 (Sonia Henies og Niels Onstads Stiftelser) kåret til et av de 12 viktigste norske kunstverkene siden krigen i Morgenbladet.
I 2010 arvet Lillehammer Kunstmuseum kunstverk og 2,4 mill. kroner fra Jakob Weidemanns enke, Anne Weidemann. Betingelsen for arven var en egen sal viet til Weidemann og hans kunst. I 2016 stod et nytt tilbygg til museet ferdig, tegnet av Snøhetta, med en spektakulær fasade laget av Bård Breivik. Utgangspunktet for bygget er Weidemann-salen som skal vise arbeider av Weidemann og hans samtid.
Den tidligere boligen og eiendommen til Anne og Jakob Weidemann i Lillehammer, eies i dag av Stiftelsen Ringsveen, som har til formål å stille huset til disposisjon som bolig for yngre kunstnere. Stiftelsen deler dessuten ut Weidemannsstipendiet i forbindelse med Høstutstillingen hvert år.
—
Utstillingen har forskjellige billedstørrelser i trerammer.