Ø 008 - Mikkel Mcalinden/Torbjørn Rødland/Vibeke Tandberg
De tre fotografene i denne utstillingen arbeider i mer eller mindre grad med arrangert fotografi. Mikkel McAlinden (f.1963) arrangerer mangetydige og gjerne dramatiske scener i sine bilder, Torbjørn Rødland (f.1970) setter seg selv inn i det romantiske landskapet, mens Vibeke Tandberg (f.1967) eksperimenterer med forskjellige roller og identiteter. Alle tre er blant de første kullene som ble uteksaminert fra det dengang nyetablerte Instituttet for fotografi ved Statens høyskole for kunsthåndverk og design i Bergen på 1990-tallet.
Mikkel McAlinden ønsker å fortelle en historie med sine fotografier. De er også som regel fylt til randen med detaljer som man først oppdager etter hvert. Det er alltid flere personer i hans bilder som til sammen utgjør en historie. Vertigo, som har hentet sin tittel fra Alfred Hitchcocks kjente thriller, har en tilsynelatende vennlig og idyllisk atmosfære med det lille barnet som leker på gulvet. Den unge moren, som er mer opptatt av å se Vertigo på TV, oppdager ikke at barnet er i ferd med å nærme seg kjellerlemmen. Og faren er ute i båt på vannet….. Andre elementer som fyrstikkesken, musefellen, teaterdukken og en løs parykk på stolen bidrar også til å skape en litt uhyggelig og truende stemning etter hvert som man studerer detaljene i bildet. King Kong tar på kornet en litt sløv og taus stemning i en bar som uttrykkes gjennom det fjerne blikket hos bartenderen og den barbesøkendes nervøse kloring på etiketten på ølflasken. I Tulipaner og i Ingenting er det to personer i bildene som er opptatt av hver sine gjøremål tilsynelatende uten å ense hverandre. Men i McAlindens bilder er det likevel alltid en underliggende nærhet og kontakt mellom personene som vi bare kan ane.
Torbjørn Rødland viderefører den norske landskapstradisjonen i kunsten. I et klassisk romantisk paradigme er han opptatt av menneskets litenhet i forhold til den store og varierte naturen. Han setter ofte seg selv inn i naturen der han står med ryggen til og skuer utover eller inn i naturen. Dette er karakteristiske trekk hentet fra det romantiske maleri, som vi kan se det for eksempel hos Caspar David Friedrich eller I.C.Dahl. I andre bilder er det detaljutsnittet eller det idylliske som dominerer, som i Tjernroser og Tropisk solnedgang. I Nærkontakt er kontrasten mellom menneske og natur ytterligere forsterket gjennom at personen har fått på seg uniform. Politiuniformen er en utpreget urban uniform, som virker malplassert ute i naturen. Dermed får Rødland indirekte også sagt noe om menneskets innvirkning på naturen.
Rollespill er et sentralt element i Vibeke Tandbergs fotografier. Ved hjelp av datamanipulasjon setter hun seg selv inn i forskjellige roller. Det begynte med at hun rykket inn et bryllupsbilde av seg selv i en rekke aviser, men med forskjellige brudgommer. I det neste prosjektet var hun sykepleier i Afrika, en Florence Nightingale blant de innfødte, etterfulgt av en rekke dødsannonser og nekrologer over seg selv rykket inn i avisene. Disse prosjektene ga Tandberg mye oppmerksomhet. Princess dokumenterer kunstnerens prinsesse-eksperiment der hun kledde seg ut som prinsesse for en dag for å se hvordan folk reagerte på henne. Andre av hennes prosjekter er i større grad basert på datamanipulasjon. I Valentina har Tandberg satt seg selv inn i rollen som en av de første kvinnelige russiske kosmonautene, og i Living Together kloner hun seg selv som samboer i forskjellige hjemlige situasjoner. I denne serien av fotografier understreker hun det selvbiografiske element i sin kunst, men uten å bli selvutleverende. P – 11 er en serie fotografier der Tandberg har gått inn i rollen som håndballdommer. Her lever hun ut enda en ny side ved seg selv, den autoritære og dømmende.