Kunst på Arbeidsplassen

Enkelte av fotografiene til Per Olav Torgnesskar (f. 1966) kan ved første øyekast kanskje virke som uinteressante bilder av intetsigende steder. Men det er nettopp denne type steder som er utgangspunktet og tema for en rekke av Torgnesskars prosjekter. I flere fotoserier og videoverk er motivene steder og fellesrom hvor vi alle må bevege oss, men hvor ingenting skjer eller skal skje, som i Kontor -96. Torgnesskar søker det demokratiske og offentlige rommet hvor alt er likeverdig. Som i videoverket Driving By opererer han i serien Norske landskap med steder hvor vi alle har vært eller har kjørt forbi, men hvor vi ikke ønsker å bli værende. De er trivielle ikke-steder. Torgnesskar forholder seg i sine fotografier til landskapstradisjonen, en tradisjon som har stått sterkt innen billedkunsten her til lands. I Torgnesskars fotografier ligger det imidlertid en distanse til motivene som rene fakta. Her finnes ingen høydepunkter, kun en objektiv, hverdagslig registrering.

Lill-Ann Chepstow-Lusty (f. 1960) har i flere arbeider fokusert på kjønnstematikk og sosiale fenomen, særlig spesielle og til dels utsatte grupper i samfunnet. I likhet med den amerikanske fotografen Diane Arbus er hun opptatt av det kulturelt sære og avvikende, som i Transvestite twins. Chepstow-Lusty er halvt britisk, og på grunn av denne bakgrunnen ser hun kanskje nordmenn og den norske kulturen med litt andre øyne enn det vi nordmenn gjør. Hun er like mye antropolog som fotograf. Blandingen norsk-amerikansk kultur møter vi i Disneyworld, Florida, særegen bulgarsk kultur møter vi i Bulgarian Woman Smoking. Cheptow-Lustys sosiokulturelle fotografiske studier har en rekke ganger endt i bokprosjekter, for eksempel Norge – helt Texas om norske cowboyer og Absolutt Viking om de moderne ”vikinger”. Chepstow-Lustys fotografier er blitt beskrevet som en blanding av usentimental empati og humoristisk kommentar.

Ole John Aandal (f. 1960) utstillingsdebuterte i 1982. I en rekke fotoprosjekter stiller han spørsmål ved fotografiet som sannhetsvitne. Krysningspunktet mellom det autentiske fotografiet og det manipulerte danner selve substansen i flere av hans arbeider. I fotoserien Samaritan fra 1994 henter Aandal råmateriale til bildene sine fra kjente fotograferte situasjoner fra pressen og populærkulturen. Aandal har manipulert seg selv inn i bildene, og her opptrer han om beskytter og trøster. Han tar seg av Tonya Harding i forbindelse med hennes fadese under Lillehammer-OL, og han beskytter Woody Allen fra de ofte så pågående fotografene. Det opprinnelig emosjonelle og dramatiske øyeblikket som vi stort sett alle kjenner fra aviser eller magasiner forsterkes eller forvrenges ved Aandals manipulerte nærvær, og flere av bildene får en humoristisk undertone.

—
Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde

Tilbake til utstilling