Ø 021 - Inghild Karlsen/Rune Johansen
Rune Johansen (f. 1957) har arbeidet med fotografi siden midten av 1970-tallet, men debuterte som kunstner først på Høstutstillingen i 1990. At Johansen fikk øynene opp for sine hjemlige, hverdagslige omgivelser, har bidratt til at et stort publikum har fått mulighet til å glede seg over uttrykksfulle bilder med helt særegne motiver fra det nord-norske kulturlandskapet.
Johansen har særlig øye for detaljer, både i interiører, utendørsmotiver og hos de menneskene (ofte familie og venner) han fotograferer. Ingen av bildene er arrangerte. Johansen har uttalt at det ikke er han som finner motivene, men de som finner ham. Fotografiene er ekte, og i hvert bilde kan man lese en historie. Johansen kommer nært innpå folk og dokumenterer gjerne personlige gjenstander og minner. Noen samler på og har fremme alle Kiss-effektene sine, andre henger ordspråk og bibelsitater på kjøkkenveggen.
Johansen har også portrettert mange av eierne til de interiørene og gjenstandene han fotograferer. De er som regel fotografert stående frontalt, og slik gjenspeiler de Johansens uttalelse om at det skal være høytidelig å bli fotografert. Blant Johansens portretter finner man en del originaler. Shirley har i mange år samlet inn penger på egen hånd til veldedige formål. Da har hun alltid på seg den gjennomsponsede drakten. Kiss-tvillingene traff Johansen ved en tilfeldighet og fikk portrettert dem på gutterommet deres. For en utenforstående kan enkelte av personlighetene og interiørene i Johansens bilder virke spesielle og vel sære, på grensen til det komiske. Johansen får da også ofte spørsmål om hans prosjekt er å drite ut folk. Selv om bildene hans noen ganger balanserer på en knivsegg, har han imidlertid uttalt at fotografiene hans først og fremst er en kjærlighetserklæring til Nord-Norge.
Johansen fotograferer også landskaper. Sentralt i disse er ofte hus i mange forskjellige former og med en særegen nord-norsk byggestil der for eksempel endeveggene kan være murt til vern mot det ugjestmilde klimaet langs den værharde kysten. Ofte kan man lure på om det virkelig dreier seg om et bolighus, som for eksempel i bildet Et hus? der kunstneren selv tydeligvis er i tvil.
Johansen er selvlært som fotograf og har de siste femten årene hatt en rekke separatutstillinger og deltatt på flere gruppeutstillinger. Hans bilder har vært trykket i flere utgaver av det ledende trendmagasinet Wallpaper, samt det norske magasinet Fjords. I 2004 gav han ut boken Hiv mannskjiten med sine egne fotografier og tekster.
Inghild Karlsen (f. 1952) tilhører sammen med Marianne Heske, Bente Stokke og Sissel Tolaas en sterk gruppe etablerte, kvinnelige installasjonskunstnere i Norge. Karlsen er også en av de kunstnerne her hjemme som var tidlig ute med performancer, gjerne i forbindelse med installasjoner. Betegnelsen installasjonskunst ble først brukt på begynnelsen av 1960-tallet, og de kunstnere som jobber med denne sjangeren arbeider med alle typer gjenstander og benytter seg av alle typer rom.
Karlsen er opptatt av kunstens lokale og kontekstuelle rammer. Markedsplassens ting og deres betydning for mennesket, samt forholdet mellom det menneskeskapte og naturens krefter er temaer som er sentrale i flere av hennes prosjekter. Mange av installasjonene består av det forkastede og glemte, og de objektene som ubearbeidet inngår i hennes verker spenner fra det man gjerne kaller søppel til verdifulle gjenstander. Hennes installasjoner og performancer tar ofte utgangspunkt i steder og materialer som bare ligger der og er overflødige. Noe av dette overfødige ble for eksempel til utstillingen og fotoserien White Trash. Utenfor Tromsø la hun merke til hvitevarene som var plassert ute i naturen på steder der man kunne nyte midnattsolen. White Trash (Nyksund) viser et av Nord-Norges fraflyttede og forfalne fiskevær. Her er det ikke hvitevarene, men den gamle bygningsmassen som er ”white trash”. I Nyksund finner man forøvrig en del av verket som var Karlsens bidrag til prosjektet Skulpturlandskap Nordland i 1995. Etterbilder består av en ensom gatelykt i alltid lysende dialog med naturen rundt og en annen lysende gatelykt på Myre, stedet som utviklet seg som det nye sentrum for folket i Øksnes kommune da Nyksund ble fraflyttet.
Karlsen skaper dialoger mellom sine installasjoner og omgivelsene og utforsker likheter og forskjeller i ulike kulturer. Hun forflytter objekter og ett steds opplevde egenart til et annet og lar dem få nye betydninger uten at de mister sin originalitet. Med inspirasjon fra Brasil oppførte hun El Gringo bar i Svolvær. Baren er en del av en serie skulpturer Karlsen kalte Outdoor – indoor, og assosiasjonene går til skurene i storbyslummen der materialene hentes på fyllinga. Baren blir dermed et ”urbant” verk i kontrast til den nordnorske naturen.
Selv om Karlsen er en kunstner som arbeider internasjonalt, vender hun stadig tilbake til de arktiske områdene i Nord-Norge og på Svalbard. I fotoserien Kaptein Hvile henter hun motiver blant annet fra en fangsthytte på Svalbard. Som Norges representant på Sao Paulo- biennalen i 1994 viste hun en 55 meter lang skulptur inspirert av fiskehjellene i Nord-Norge. En kopi av denne ble oppført ved Tromsø Lufthavn i forbindelse med hundreårsmarkeringen i 2005.
Karlsen er utdannet ved Statens Håndverks og Kunstindustriskole, Vestlandets Kunstakademi i Bergen og Konsthögskolan i Stockholm. Hun har ikke vært noen hyppig utstiller i Norge, men hun har gjort seg bemerket i utlandet gjennom viktige installasjoner som Metro og Aero i Kunsthallen/Brands Klædefabrik i Odense i 1987 og med verket White Trash i Künstlerhaus Bethanien i Berlin i 1996. Hun var festspillutstiller i Bergen i 1999. Karlsen har hatt flere utsmykkingsoppdrag, blant annet sammen med Bo Bisgaard skulpturen De syv muser (2005) til Hålogaland teater i Tromsø. Hun er innkjøpt av blant annet Norsk Kulturråd, Henie Onstad Kunstsenter, Museet for Samtidskunst, Nordnorsk Kunstmuseum og Stortinget.