Kunst på Arbeidsplassen

Wenche Gulbransen (f.1947) har jobbet aktivt som kunstner siden 1970. Hun uttrykker seg innenfor både tegning, collage, tekst, skulptur og arkitektur.

Gulbransen har sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, samt Kunstakademiet i Wien og Kunstakademiet i Budapest. Noen av hennes mest kjente kunstprosjekter er blant annet Christian IVs hanske på Christiania torv, Vanntrappen – Geometri og poesi ved Oslo Sentralstasjon og Klassisk sitat som befinner seg på Aker Brygge.

Kunstneren har arbeidet med abstrakte komposisjoner og problemstillinger i mange år, og utfordrer stadig denne genren i form av å ta i bruk nyskapende materialer og medier. Verket hun er representert med i denne utstillingen reflekterer spenningen mellom kunstens formalestetiske side og dets innholdsmessige dimensjoner. Gulbransen bryter ned skillet mellom hverdagslivet og kunsten, ved å skape et abstrakt nettverk bestående av skilleark som kunne ha vært hentet fra en hvilken som helst kontorpult. Hvert ark er påført ord vi forbinder med kunstens vesen: ”liberates”, ”poetry”, ”modernity”, ”thought” og ”doctrine”.

Heidi Kennedy Skjerve (f. 1954) er utdannet billedkunstner fra Kunstakademiet i Trondheim og Kunst- og designhøgskolen i Bergen. Hun har hatt flere separatutstillinger, blant annet i KODE, Kunstnerforbundet og Trondheims Kunstforening. Skjerve har også deltatt i mange gruppeutstillinger, og verkene hennes er innkjøpt av de fleste norske samtidskunstmuseene. Skjerve deltok for første gang på Høstutstillingen i 2014, og mottok da Norske Kunstforeninger & Norges Gruppens debutantpris for serien Plan.

Skjerves arbeider baserer seg på gjentagelser, repetisjon og serialitet. Tegningene hennes er av en nærmest taktil, stofflig karakter, som ligger tett opp mot tekstilkunsten. De er sirlig utført med konsentrert hånd, og later i første omgang til å gi lite rom for det spontane og uredigerte. Mellom linjene og bakenfor det strengt avgrensede rammeverket av ruter, kan en likevel ane et spill av levende, intuitive streker som har havnet der ved en tilfeldighet, og som bryter med det fastlagte nettet av vertikale og horisontale strukturer.

Tina Jonsbu (f.1968) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen og Høgskolen i Akershus. Hun har stilt ut sine arbeider i blant annet Kunstnerforbundet, Galleri Format i Bergen og Trondheim Kunstmuseum. I tillegg har hun utført flere utsmykninger.
Både tegningene, installasjonene og de stedsspesifikke prosjektene hennes springer ut av et ønske om å skape systemer og mønstre. Disse bestemmes av arkets størrelse og utforming eller de kontekstuelle forutsetningene hun må forholde seg til i den kreative prosessen. Håndens tilfeldige bevegelser møter strenge linjer og strukturer på en måte som gir de sarte, men likevel uttrykksfulle komposisjonene et meditativt preg. Som i Skjerves arbeider, oppstår det en interessant forbindelse til tekstilkunsten i tegningene hennes, der strekene og linjene minner litt om masker i et strikketøy.

Ivan Galuzin (f. 1979) er opprinnelig fra Murmansk, men bor og arbeider i Oslo. Etter at han gikk ut fra Kunstakademiet i 2006, har han stilt ut arbeidene sine i blant annet Tyskland, Russland og Østerrike. Kunstneren deltok på utstillingen Lights on ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i 2008, som utforsket nyere tendenser i norsk samtidskunst. Galuzins kunstnerskap har sitt utspring i alt fra maleri og skulptur til installasjoner og video.

Tematisk kretser mange av kunstnerens prosjekter rundt organisk nedbrytning, forfall og produkter som finnes naturlig i menneskekroppen. I denne utstillingen er han representert med to små tegninger av en nokså lavmælt art. De organiske, lekne linjene gir assosiasjoner til kjemiske metoder og gåtefulle prosesser. Arbeidene hviler i et spennende skjæringspunkt mellom det ikke-forestillende og et landskap som likevel synes gjenkjennelig. Tegningene kan til en viss grad minne om den danske surrealisten Rita Kernn-Larsens arbeider fra 1930-tallet.

Marie Buskov (f.1980) har sin utdannelse fra Det Kongelige Danske Kunstakademi i København og Kunsthøgskolen i Oslo. I 2012 vant hun Sparebankstiftelsen DNB NORs kunststipend. Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge og Danmark siden begynnelsen av 2000-tallet, og var blant annet en del av utstillingen NN-A NN-A NN-A – Ny Norsk Abstraksjon, ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst i 2015.

Buskovs grunnleggende prosjekt handler om en sterk interesse for arkitekturen, og hvilke spenninger som oppstår i møtet mellom dets tredimensjonale natur og det todimensjonale fotografiet. Rommet fanges, endres og manipuleres av kameraet, for deretter å bli klippet ut som nye arkitektoniske konstruksjoner. Skulpturene, eller installasjonene plasseres deretter i gallerirommet, og har ikke lenger den åpenbare forbindelsen til den konteksten de opprinnelig stammer fra.

Kunstnerens collager, representert i denne utstillingen, baserer seg på samme prinsipp. De strengt arrangerte, nonfigurative formene som bretter seg ut på papiret, kan i første omgang synes å utelukkende referere til seg selv, men er i virkeligheten hentet fra en kontekst som eksisterer utenfor selve arket.

Marthe Elise Stramrud (f. 1984) har en bachelorgrad i fotografi fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen, og har også studert ved Högskolan för fotografi i Göteborg, Oslo Fotokunstskole og ved Prosjektskolen. Stramrud ble tildelt Sørlandsutstillingens reisestipend i 2012, samme år som hun vant Norske Kunstforeningers debutantpris. Stramrud har stilt ut sine arbeider på Høstutstillingen, Galleri Melk og Fotogalleriet, i tillegg til at hun har deltatt på en rekke kollektivutstillinger i inn- og utland.
Kunstnerens prosjekter har forbindelser til både fotografi, maleri og skulptur. Hun tar utgangspunkt i trivielle hverdagsobjekter som trekkes ut av sine opprinnelige kontekster og settes sammen til nye, overraskende, mer abstrakte komposisjoner. Objektenes bruksverdi må dermed tre tilbake for den oppmerksomheten linjen, formen, fargen og strukturen krever av oss. Arbeidene hennes kan beskrives som poetiske, humoristiske og vare og er ment å inspirere oss til å i større grad reflektere over hvordan vi forholder oss til tingene vi omgir oss med i det daglige.

Marte Aas (f. 1966) jobber hovedsakelig med fotografi og film der hun tar utgangpunkt i urbane landskap og problemstillinger tilknyttet samtidens visuelle kultur. Kunstneren fikk sin utdannelse ved Høgskolen for fotografi og film ved Universitetet i Gøteborg og ved Kunstakademiet i Oslo i årene mellom 1992 og 1999.

Aas debuterte som kunster i en tid da det iscenesatte fotografiet stod sterkt på den norske kunstscenen. Hennes prosjekter beveget seg imidlertid i en annen retning, og baserer seg på ideen om et såkalt ”rent fotografi”, der det gis et større rom for tilfeldigheter i den skapende prosess. De strengt gjennomarbeidede komposisjonene hennes står samtidig i kontrast til dokumentarfotografiets hang til det intuitive.

I denne utstillingen er kunstneren representert med to fotografier hentet fra utstillingen On the Subject of Body and Space som ble vist frem i Kunstnerforbundet i 2013. Utstillingen inneholdt en 16mm-film på 8:53 minutter og et antall fotografier og collager som tok utgangspunkt i aktmodellen som et idealisert objekt i kunsten. Med utgangspunkt i konsise, abstrakte strukturer og linjer, undersøker hun hvorvidt det er mulig å formidle en subjektiv erfaring av kroppen i rommet gjennom bildet av den. I enkelte av arbeidene kan det synes som om nakenheten, det potensielt seksualiserte ved kvinnekroppen hviskes ut av de komposisjonelle og formale grepene kunstneren har foretatt seg.

Anders Sletvold Moe (f. 1978) har sin utdannelse fra Kunstskolen i Rogaland og Konsthögskolan i Malmö. Sletvold Moe har stilt ut sine arbeider ved Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Akershus kunstsenter og Vigeland Museet. Kunstneren er innkjøpt av blant annet Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, Uppsala Konstmuseum og Staten Konstråd.

Sletvold Moe jobber hovedsakelig med installasjoner og malerier. De strengt definerte, non-figurative komposisjonene i sort/hvitt, gir klare assosiasjoner til kjente modernister som Alexander Rodchenko og Kasmir Malevich. Men i strid med modernistenes fokus på kunstverkets autonomi, lar han dets omgivelser bli en del av, og ofte selve utgangspunktet for verket. I enkelte tilfeller bygger han inn geometriske strukturer i galleiretrommet for på denne måten å illustrere relasjonen mellom kunsten og dens omgivelser. I andre tilfeller skjærer han ut deler av rommets vegger og skaper med dette grepet helt nye, arkitektoniske, geometriske elementer. Silketrykket i denne utstillingen er et eksempel på sistnevnte.

- Ingrid Wisløff Aars

Tilbake til utstilling