A 027a - Håkon Bleken
Bildene i denne utstillingen er et utvalg fra Håkon Blekens (f. 1929) Hedda Gabler-serie. Dette er en av seriene med illustrasjoner til Ibsens skuespill utgitt av den franske kunstforleggeren Edouard Weiss. I tillegg til denne har Jens Johannesen laget bilder til Brand, Frans Widerberg til Peer Gynt, Knut Rose til Gjengangere og Ørnulf Opdahl til Rosmersholm. Alle seriene består av i alt 30 farge- og svart/hvitt-litografier trykket i det velrennomerte verkstedet Clot, Bramsen & Georges i Paris, som i sin tid trykket grafikk av kunstnere som Toulouse-Lautrec, Degas, Cezanne og Matisse.
Bleken sier selv om sitt arbeid med Hedda Gabler-serien: Hedda Gabler dreier seg etter min mening om kollisjonen mellom, på den ene siden, sanseligheten og, på den annen siden, idealismen og intellektet. Jeg opplever Hedda som fullstendig ødelagt av en hysterisk idealisme, sin oppvekst og sitt sosiale miljø…. Hun er det store offer, først og fremst offer for sin egen sanselighet, for sitt eget kjønn, men også for konvensjoner og samfunnsstrukturer.
Bleken fikk sin utdannelse ved Statens Kunstakademi i årene mellom 1949 og 1951 under professor Jean Heiberg. I 1950 deltok han i radér-klassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl. I likhet med en rekke norske kunstnere var han påvirket av de konstruktivistiske teoriene til den danske maleren og professoren Georg Jacobsen. Dette vises tydelig i hans tidligste verk fra begynnelsen av 1960-tallet som har et tilnærmet abstrakt uttrykk. På denne tiden var Bleken med i ”Gruppe 5”, et arbeids- og utstillingsfelleskap som vokste ut av miljøet ved Institutt for form og farge ved NTH i Trondheim. Dannelsen av dette fellesskapet var et forsøk på å utvikle et kraftsentrum for billedkunsten utenfor Oslo. De andre medlemmene i gruppen var Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold.
Etter hvert utviklet Bleken et mer figurativt formspråk. En periode rundt 1970 laget han nesten utelukkende kulltegninger. I disse utkrystalliserte det seg et tema som skulle bli dominerende også i hans malerier; kontrasten og konflikten mellom det menneskelige og maskinenes fremmedgjøring slik vi også finner det i Arne Ekelands bilder, en kunstner Bleken har vært sterkt påvirket av.
Håkon Bleken ga uttrykk for et betydelig samfunnsengasjement i sine kulltegninger, blant annet i serien kalt Fragmenter av et diktatur. Men Bleken har også vært opptatt av de menneskelige nære forhold, som i serien Fragmenter av en kjærlighet.
På midten av 1970-tallet vendte Bleken tilbake til maleriet, der han i bilder som Madonna tar av seg glorien satte tradisjonelle religiøse temaer opp mot vår tids brutale virkelighet og lidelse. Samtidig kritiserte han kunstens tildekkende og forsonende funksjon.
Siden debuten i 1951 har Bleken hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier og museer – blant annet i Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter, Galleri Ismene i Trondheim, Galleri Haaken, og Galleri Brandstrup i Oslo. Han er innkjøpt til en rekke kunstsamlinger, blant annet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Hydro og Statoil.
Bleken var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Hans 80-årsdag ble markert med utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, Trondheim Kunstmuseum og i Galleri Brandstrup. Bleken har flere betydelige utsmykkingsoppdrag bak seg, blant annet i den nå revne St. Olav katolske kirke (reist i 1973 og revet i 2014) og i Olavshallen i Trondheim, i Spjelkavik kirke, Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo.
I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt virke som billedkunstner.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde