Y 016 - Konseptuell grafikk
Konseptkunst, eller konseptualisme, er en kunstretning som hovedsakelig utviklet seg i Europa og USA fra siste halvdel av 1960-tallet. Konseptkunst kan fremfor noe karakteriseres som en idébasert kunstnerisk virksomhet med et kritisk blikk på kunstobjektet, kunstinstitusjonen, konvensjoner og teorier, som utfordrer de rådende forestillingene om hva et kunstverk kan være. Konseptkunsten har vært en viktig referanse for mange kunstnere også i de siste tiårene, og mye av det som i dag omtales som samtidskunst har et konseptuelt utgangspunkt.
Denne utstillingen består av 15 verk av 12 danske, og én japansk kunstner fra 1970/80-tallet. Felles for dem er en eksperimenterende og idébasert holdning til grafikk og en særlig interesse for det som oppstår i møtet mellom bilde og tekst.
Flere av verkene har elementer av ulik stilmessig karakter i ett og samme bilde. Det være seg utsnitt fra fotografier, geometriske former, diagrammer, ord, pop-pregete tegninger og spontane rablestreker. Både Notat av Torben Ebbesen (f. 1945) og Libido av Henrik Have bærer preg av dette ekspressive og tilsynelatende tilfeldige formgrepet.
Også Mælk av Steen Høyer (f. 1945) er satt sammen av flere elementer, men er noe strammere i komposisjonen. Den datamaskinskrevne Post-it lappen med teksten «Mælk- sendt med vinden til solen» henger løst over en hvit bakgrunn, med kun et streif (som et vindkast), av et oransje penselsstrøk fra kunstnerens hånd nede i høyre hjørne.
Andre verk tar for seg enkle formtemaer. Litografiet Punkhus av Albert Mertz (1920-1990) er et godt eksempel på dette. Motivet av huset og solen ble trykket opp i 700 eksemplarer, men med forskjellig farge og plassering på arket. Albert Mertz opplevde tidlig at andre medier og visuelle uttrykksformer begynte å konkurrere med maleriet. Derfor begynte han arbeide med enkle stiliserte motiver, nærmest symboler, som skulle oppfattes som signaler. For ham representerte ikke bildet noe annet enn seg selv. Betydningen er noe vi som tilskuere tilskriver det.
Sort kubespil av Merete Barker (f. 1944) har også ett gjentagende motiv. Kuben i bildet går igjen i flere av hennes verk fra begynnelsen av 1980-tallet. Disse arbeidene bærer preg av kaos og orden og har en romlig, nærmest optisk dimensjon. Fra 1976 ble datagrafikken et viktig redskap i hennes praksis og hun omtales som en av pionerne innenfor den databaserte kunsten i Danmark.
Thorben Lausten (f. 1945) arbeider med enkle symbollignende former der han utforsker feltet kunst, vitenskap og teknologi. Siden 1960-tallet har han dedikert sin praksis til filosofiske begreper og usynlige naturvitenskapelige fenomener som omgir oss. Serigrafiet Polaris kan vise til Polarstjernen, den synlige stjernen som står nærmest himmelens nordpol. Stjernen fikk navnet «Leiðarstjarna» av vikingene, fordi den fungerte som et kompass som ledet sjømennene trygt i havn.
Verket Matters, matters to matter av Mickey Livermore (f. 1942) viser til sporene vi etterlater oss på jordkloden. Tittelen sammen med teksten «FOR YOU ARE A PART OF THE SURFACE OF THE EARTH» går rett til kjernen av vår eksistens. Det vi foretar oss her på jordens overflate blir en del av våre etterkommeres livsgrunnlag. Teksten er skrevet med skrivemaskin på teknisk papir.
Poul Pedersen (f. 1933) arbeider med bokstaver, ord og tegn. Hans kunst befinner seg et sted mellom konseptkunst og konkret poesi, med spor av dadaisme. Serien «Tabloèmes» består av fire tavler med titlene: Valse Anglaise, Oiseau, La Toile og Reduction. I verket Valse Anglaise (Engelsk vals) har Poul Pedersen gjengitt en tekst av den danske poeten Per Højholt. Teksten referer til verket som det selv er en del av. I tavlen Reduction (Reduksjon) er tallene én til fire plassert i hvert sitt hjørne av et kvadrat og kan gi assosiasjoner til stegene i en klassisk vals. Pedersen har bodd og arbeidet i Paris siden 1978. I tavlen A Oiseau (En fugl) beskriver han seg selv i et fremmed land. Serien har flere selvbiografiske elementer, og bærer preg av en lekende og humoristisk holdning til bokstaver og ord.
Også litografiet Wind, please pass through this hole av den japanske kunstneren Ida Schòichi (1941-2006) nærmer seg visuell poesi. Verket kan assosieres med et drømmelandskap, der bevegelsen i tekstilet i forgrunnen er frosset, og vinden anvises til å blåse igjennom det perforerte hullet i bildets senter. Schòichi var en av Japans mest anerkjente grafikere og er representert i kunstsamlinger over hele verden.
I bildet Uten titel av Ib Braase (1923-200), er ordet «lune» (månen) fremhevet som et relieff i murveggen. Braase arbeidet først og fremst med skulptur og var en foregangskunstner med sin originale og grensesprengende holdning til hva skulptur kunne være. Han søkte mot et uttrykk der skulpturen ikke bare skulle fungere som en statue på en pidestall, men heller som et sted man åndelig kunne være i.
Monotypiet Spanking-art av Erik-Gram Hanssen (f. 1937) skiller seg ut i sitt maleriske og ekspressive formspråk. Her er ingen ord, symboler eller fotografiske elementer. Det tilsynelatende tilfeldige og spontane motivet kan ligne et eksploderende hjerte, og tittelen kan tolkes som ironisk kommentar til kunstscenen og etablissementet.
En viktig bevegelse på 1970/80-tallet var «Mail-art» bevegelsen. Den startet med Ray Johnsons prosjekt «New York Correspondence School» i 1950, og ble videreutviklet med Fluxus bevegelsen på 1960-tallet, men fikk aldri særlig fotfeste i Norge. Fluxuskunstnernes frustrasjon over ikke å lykkes i det etablerte kunstmarkedet fikk dem til å begynne med å sende arbeider seg imellom. De sendte originalkunst, veiledninger til performancer, rapporter fra prosjekter/happenings og tekster med posten. Med dette kunne de omgå offentlige kunstdistribusjons- og godkjenningssystemer som kunstmarkeder, museer og gallerier.
Målet i Mail-art bevegelsen er at det ikke skal finnes hierarkier og at det ikke skal dreie seg om å være den første eller den beste, men om å ta del. Kunstverkene dukker opp i utveksling mellom enkeltpersoner, eller ved samarbeid. Bevegelsen eksisterer fortsatt den dag i dag, selv om internett har tatt over som den viktigste distribusjonskanalen for kunstfaglig utveksling.
Mogens Otto Nielsen (f. 1945) er en av fanebærerne for Mail-art bevegelsen i Danmark. Siden 1960-tallet har han utvekslet konsepter, tanker og ideer med sine kollegaer ute i den store verden via postvesenet. I Nordjylland har han sitt verksted «Athmosphere Controlled» som er utgangspunktet for hans kunstneriske virke. Teksten «Atmosphere Controlled» går igjen i flere av hans arbeider, og er også preget i papiret til collagen Drained. Ordene ble etter sigende funnet i en fruktkasse i Frankrike og fungerer både som en poetisk omskrivning av matvareindustriens holdbarhetskodeks, men er også en påminnelse om vår tids overordnede ønske om kontroll.
I likhet med Nielsen var også Niels Lomholt (f. 1943) aktiv i Mail-art bevegelsen, men i en begrenset tidsperiode fra fra 1971-1985. I disse årene signerte han verkene sine med firmanavnet Lomholt Formular Press. Mail Art-nettverket brukte han aktivt i utviklingen av fortellinger og performative strukturer i egne verk. Motivet Does it satisfy you to examine your eyeballs? går igjen i flere av hans Mail-art utvekslinger. Tegningen illustrerer den enkle handlingen å sette fingeren i sitt eget øye, som en destruktiv Sisyfos gjerning. Lomholt er særlig kjent for sin eksperimentering med video og installasjoner som har utspring i konseptkunsten og collagen.