A 027b - Håkon Bleken
Denne utstillingen består av 10 litografier med motiver fra Arne Garborgs Haugtussa som ble utgitt i 1993 i forbindelse med 150 års jubileet for Edvard Griegs fødsel. Håkon Bleken (f. 1929) har tatt utgangspunkt i de åtte tekstene fra Haugtussa som Grieg satte musikk til. I tillegg kommer to bilder med mer generelle motiv, men knyttet til Haugtussa; Huldra og demonene og Jærlandskap.
Haugtussa som kom ut i 1895, er en episk-lyrisk diktsyklus delt inn i 71 avsnitt som skildrer bondepiken Veslemøys tragiske kjærlighet og hennes tro på overjordiske og underjordiske naturvesener. Haugtussa har både blitt oppfattet som et typisk nyromantisk verk og en realistisk samtidsskildring. Hovedtyngden av innholdet legger nok vekt på følelser og stemninger.
Bleken har ikke laget illustrasjoner som følger teksten slavisk. Hans bilder yter motstand til diktene. Men det er nettopp kontrasten mellom Garborgs følelsesladede tekst og Blekens mer nøkterne og realistiske stil som gjør Haugtussa-mappen interessant og utfordrende og kunstnerisk verdifull. Bleken har gjennom sine litografier på denne måten maktet å bygge bro mellom Garborgs tekst og Griegs musikk som legger hovedvekt på den ulykkelige kjærlighetshistorien. Bleken ønsker å vise de mørke krefter i Haugtussa; Veslemøys sterke erotiske drifter og naturkreftenes spill. Her er både glede som i Killingdans og sorgtungt alvor som i Vond dag.
At Bleken har stått fritt i forhold til teksten viser hans skildring av hovedpersonen som en helt annen Veslemøy enn den vene, unge og spede piken Garborg gir oss et bilde av. I Elsk og Vond dag har kunstneren valgt fuglen som symbol på Veslemøys kjærlighetslengsel. På denne måten har Bleken villet fremstille en generell konflikt mellom menneskets frihetsbehov og ønsket om å være bundet til kjærligheten. Hans tolkning av Haugtussa bringer diktverkets innhold opp til vår tid, men hans bilder viser også hvilken tidløs kraft det er i dette helt sentrale verket i norsk litteratur.
Bleken fikk sin utdannelse ved Statens Kunstakademi i årene mellom 1949 og 1951 under professor Jean Heiberg. I 1950 deltok han i radér-klassen ved Statens håndverks- og kunstindustriskole under Chrix Dahl. I likhet med en rekke norske kunstnere etter krigen var han påvirket av de konstruktivistiske teoriene til den danske maleren og professoren Georg Jacobsen. Dette vises tydelig i hans tidligste verk fra begynnelsen av 1960-tallet som har et tilnærmet abstrakt uttrykk. På denne tiden var Bleken med i ”Gruppe 5”, et arbeids- og utstillingsfelleskap som vokste ut av miljøet ved Institutt for form og farge ved NTH i Trondheim. Dannelsen av dette fellesskapet var et forsøk på å utvikle et kraftsentrum for billedkunsten utenfor Oslo. De andre medlemmene i gruppen var Ramon Isern, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller og Roar Wold.
Etter hvert utviklet Bleken et mer figurativt formspråk. En periode rundt 1970 laget han nesten utelukkende kulltegninger. I disse utkrystalliserte det seg et tema som skulle bli dominerende også i hans malerier; kontrasten og konflikten mellom det menneskelige og maskinenes fremmedgjøring slik vi også finner det i Arne Ekelands bilder, en kunstner Bleken har vært sterkt påvirket av.
Håkon Bleken ga uttrykk for et betydelig samfunnsengasjement i sine kulltegninger, blant annet i serien kalt Fragmenter av et diktatur. Men Bleken har også vært opptatt av de menneskelige nære forhold, som i serien Fragmenter av en kjærlighet.
På midten av 1970-tallet vendte Bleken tilbake til maleriet, der han i bilder som Madonna tar av seg glorien satte tradisjonelle religiøse temaer opp mot vår tids brutale virkelighet og lidelse. Samtidig kritiserte han kunstens tildekkende og forsonende funksjon.
Siden debuten i 1951 har Bleken hatt en lang rekke separatutstillinger i landets viktigste gallerier og museer – blant annet i Nasjonalgalleriet, Henie-Onstad Kunstsenter, Galleri Ismene i Trondheim, Galleri Haaken, og Galleri Brandstrup i Oslo. Han er innkjøpt til en rekke kunstsamlinger, blant annet til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Norsk Hydro og Statoil.
Bleken var festspillutstiller i Bergens Kunstforening i 1978, og i 1991 hadde han retrospektive utstillinger i Kunstnernes Hus i Oslo og i Trondhjems Kunstforening. Hans 80-årsdag ble markert med utstillinger på Henie Onstad Kunstsenter, Trondheim Kunstmuseum og i Galleri Brandstrup. Bleken har flere betydelige utsmykkingsoppdrag bak seg, blant annet i den nå revne St. Olav katolske kirke (reist i 1973 og revet i 2014) og i Olavshallen i Trondheim, i Spjelkavik kirke, Oslo Konserthus og på Sentralstasjonen i Oslo.
I 1999 ble Bleken utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt virke som billedkunstner.
—
Utstillingen har en billedstørrelse i rammer:
65 × 90 cm.