Kunst på Arbeidsplassen

A 214 - #METOO

Risografi, serigrafi, 16 verk

Vinteren 2018, tok kunstfeltet et oppgjør med den uønskede seksuelle oppmerksomheten kvinner møter i kunstverdenen, gjennom utstillingen ”Between the lines” som ble vist frem på Kunsthøgskolen i Oslo. Over hundre kvinnelige og mannlige kunstnere tilknyttet den norske kunstscenen, bidro med risografier trykket i én farge og i samme format. Prosjektet var inspirert av ”See Red Women’s Workshop” som i eksisterte i en 20-års periode i England fra 1970-tallet, og som formidlet plakater med positive og sterke kvinnebilder.

Kunst på Arbeidsplassen ervervet 12 av bildene fra ”Between the lines” og plasserte disse inn i en naturlig forbindelse til egne verk fra arkiv, nærmere bestemt silketrykk fra 1970-tallet av Eva Lange, Willibald Storn og Anders Kjær. På denne måten ønsket vi å løfte problematikken fra kunstfeltet over i en allmenngyldig diskusjon rundt kjønn og maktstrukturer i samfunnet forøvrig.

Både Kjær, Lange og Storn forbindes med en generasjon kunstnere som jobbet for å demokratisere billedkunsten, gjennom å benytte siltrykket som uttrykksform, og en retorikk som hadde forbindelser til reklameestetikken. Det samme må kunne sies om prosjektet ”Between the lines”, der man med utgangspunkt i tydelige budskap og en forholdsvis enkel trykketeknikk forsøkte å nå ut til et bredere publikum.

”Label” av Emil Gustafsson, ”Saying no is a superpower” av Constance Tenvik, og ”Taktskifte” av Kristine Knapstad formidler klare meldinger om et behov for endring i holdninger og verdier. Yngvar Larsens ”Det harde som holder deg våken gjennom lag på lag av tid” benytter en mer poetisk innfallsvinkel i diskusjonen rundt kvinnens rolle og posisjon slik den har blitt dyrket frem i populærkulturen og historien.

Hos både Brynhild Bye Tiller og Kjær oppstår det et konfronterende, nesten aggressivt møte med kvinnen. Men der Bye Tiller viser en tydelig forakt for det bestående med tittelen ”Times up”, fører Kjærs halverotiserende fremstilling oss inn i et noe mer tvetydig rom. Hva vil hun med oss som betrakter? Er hun fremdeles et objekt for mannens blikk eller i ferd med å gjenvinne kontrollen over den som ser? I Bye Tillers verk er kvinnens øyne beskyttet av teksten. På denne måten mister vi tilgangen til tankene og følelsene hun bærer på. Vi eier henne ikke lenger.

Likeledes finnes det interessante fellesnevnere mellom ”Vi är många” av Ane Hjort Guttu og Storns ”Hå har et kvinnfolk å sia, du!”. Guttus plakat referer til en kjent sang med samme tittel gitt ut på en samleplate med feministiske låter i 1971. Storns silketrykk bærer samme tittel som en bok utgitt i 1974, basert på samtaler med kvinner fra en østlandsbygd, der de forteller om sine liv som husmødre. I Storns silketrykk møter vi også hverdag og et levd liv som mor og kvinne. Hun som bærer menneskeheten på sine skuldre; Har vi anerkjent hennes innsats og de kampene hun har måttet ta på vegne av sine medsøstre? Har vi lyttet til hennes meninger og drømmer?

Kunstnerduoen LOCUS, bestående av Tanja Thorjussen og Thale Fastvold, har levert et stille men samtidig kraftfull bidrag til tematikken gjennom verket ”Cora”, der forfatteren Cora Sandel er avbildet og sitert med blant annet følgende tekst: ”Håpet er en nøysom plante (…), det skyter nye skudd i det dunkle (…) og lever på tross av alt”. Verket har interessante paralleller til Langes ”Frø”, og det lille barnet som skal vokse opp og bli en del av storsamfunnet. Omkranset av et mørke, som på den ene siden beskytter og på den andre siden stenger henne inne, skal hun også kjempe en kamp om synlighet, autonomi og retten til å bestemme over egen kropp.

Tilbake til utstilling