Kunst på Arbeidsplassen

Y 015 - OP-ART

Grafikk, 15 verk

Den postmodernistisk orienterte, optiske kunsten sprang frem på 1960-tallet. Utløst som en reaksjon på modernismens autonomibegrep, og den abstrakte ekspresjonismens utlevering av det underbevisste, brakte den med seg en kjølig lekenhet som utfordret skillet mellom fin- og lavkultur, kunst og liv.

Linjer, former og farger skulle ikke lenger bære med seg spor av kunstnerens hånd eller følelser, den kunstneriske verdien som tidligere knyttet seg til det rent formale i verket, lå nå i selve persepsjonen av det visuelle. Betrakteren ble med dette grepet et helt avgjørende element i selve tilblivelsen og betydningen av verket.

Ungarskfødte Victor Vasarély (1908-1997) regnes som grunnleggeren av den optiske kunsten. Arbeidene hans oppstod i skjæringspunktet mellom perseptuell psykologi og en rekke abstrakte kunstretninger som De Stijl og konstruktivisme. Kunstneren etterlot seg en bredt sammensatt produksjon av tredimensjonale bilder, skulpturer og installasjoner som utfordret betrakterens oppfatning av virkeligheten. Målet var å skape kunst som alle kunne forstå og forholde seg til.

Den svenske kunstneren og professoren Oscar Reutersvärd (1915-2002) var kjent for sine såkalte ”umulige figurer”, eller tegninger av tilsynelatende enkle objekter og gjenstander, som viser seg kompliserte å gjenskape tredimensjonalt. Disse slekter på M.C Eschers surrealistiske bilder av mennesker og dyr. Reutersvärds kunstnerskap favner over mer enn 2500 tegninger, samt en rekke skulpturer og bøker som har sitt utspring i de umulige figurene. Pentrosetriangelet, som han kanskje er aller mest kjent for, er oppkalt etter en britisk fysiker og kosmolog, og ble trykket og gitt ut som frimerker i Sverige.

Argentineren Julio Le Parc (f.1928) har satt seg som mål å rive oss ut av den litt passive rollen man gjerne blir sittende fast i som betrakter i møte med kunst. Gjennom skulpturer i utradisjonelle materialer, virtuelle konstruksjoner, installasjoner, malerier og grafiske verk i sterke fager, legges det til rette for helt spesielle opplevelser i gallerirommet. Le Parc lager alt fra kinetiske, bevegelige objekter til tredimensjonale konstruksjoner som spiller på optisk illusjon. Lyd, lys, farge og linje settes sammen til et fengslende spill som påvirker hele sanseapparatet.

Den tyske billedkunstneren Thomas Lenk (1933-2014) er representert med to større silketrykk, der han leker seg med ulike perspektiver, dynamiske figurere og sterke, iøynefallende farger. Som i skulpturene og relieffene sine, tar han utgangspunkt i delvis gjenkjennbare objekter hentet fra forbrukersamfunnet når han utforsker opplevelsen av rom og bevegelse.

Ronald Abram (1938-1999) er også kjent for sin bruk av sterke, nærmest syntetiske farger og harde linjer. Også i møte med disse arbeidene oppstår det assosiasjoner til industri og overfladisk reklameestetikk. Abram ble født i Amsterdam i 1933, og sendt til Bergen Belsen under andre verdenskrig der begge foreldrene døde. Minnene fra konsentrasjonsleiren tok han med seg til Paris mange år senere, der han fikk sin formelle kunstneriske utdannelse. Han overførte opplevelsene sine herfra til store ekspressive tegninger, som står i en sterk kontrast til kunstnerens usentimentale, op-art bilder.

Guiseppe Capogrossi (1900-1972) ble født i Roma i en velstående familie. Som utdannet jurist var planen hans å arbeide som advokat, men fascinasjonen for billedkunst førte ham til Paris i 1927. Hit flyttet han sammen med sin kunstnerkollega Fausto Pirandello, kjent for sin tilknytning til Scuola Romana, som også Capograossi ble en del av. Denne kunstnersammenslutningen orienterte seg mot ulike ekspresjonistiske retninger i tiden, og stod for en ny, kontemporær malerkunst. Capogrossi beveget seg gradvis over fra rene figurative bilder, til abstrakte og ikke-forestillende motiver. I 1949 utviklet han det som ble hans kjennemerke som kunstner; fordreide, innholdsløse, irregulære gaffel-lignende tegn og figurer av en tydelig geometrisk karakter.

Utstillingen rommer også verk av to kjente norske kunstnere. Anders Kjær (f.1940) ble født i Sverige, men har bodd i Norge siden 1945. Hans produksjon spenner fra nonfigurasjon, til politiske bilder, erotiske figurskildringer og landskaper. De to silketrykkene stammer fra perioden han tilhørte den radikale kunstnergruppen GRAS som eksisterte på begynnelsen av 1970-tallet. Inspirert av amerikansk popkunst og hardedge-maleriet, produserte man kunst som skulle nå ut til en større del av befolkningen, og som tok stilling til politiske dagsaktuelle temaer i tiden. Bildene i denne utstillingen tilhører åpenbart den mer abstrakte delen av kunstnerens produksjon, der han utforsker dybde, perspektiv og bevegelse.

Sidsel Westbø (f. 1943) har arbeidet mest med grafikk, og da særlig med silketrykk. Hun var på 1970-tallet blant annet elev i grafikklassen under den kjente norske kunstneren Arne Malmedal. Westbø anvender enkle og stramme geometriske former som skaper optiske effekter. Ved å eksperimentere med farger og sammenstillinger oppnår hun dybde og bevegelse i verkene, noe ”Space” fra 1971 er et godt eksempel på.

Tilbake til utstilling