A 095 - Bit for bit
Formspråket til den østeriske kunstneren Friedensreich Hundertwasser (1928-2000) kjennetegnes av sterke farger, organiske former og en avvisning av den rette linjen. Et gjennomgangstema er forsoningen mellom mennesker og natur. I 1962 hadde Hundertwasser sitt internasjonale gjennombrudd på Venezia-biennalen. I samme periode hadde han en rekke happenings der han satte fokus på fred, økologi og nye former for arkitektur. I 1967 holdt han foredraget ”Speech in the Nude” for studenter i et funkisinternat i Wien. Naken fortalte han om hvor likegyldige mennesker er som finner seg i å bo i sykelige, sterile interiører og som ikke tar vare på sin tredje hud – arkitekturen. Selv om Hundertwasser først fikk anerkjennelse for sine sterke fargebilder, er han i dag mest kjent for sin revolusjonerende arkitektur. Også på dette feltet var Hundertwasser opptatt av irregulære former, som i Hundertwasserhaus, et kreativt og forsøksvis økologisk leilighetskompleks i Wien. Arkitekturen skulle være i harmoni med mennesket og naturen. Hundertwasser mente at siden den rette linjen ikke forekommer i naturen, var den skadelig for mennesket.
Trygve Goa (1925-2013) blir ofte omtalt som forenklingens mester. Goa begynte tidlig å rendyrke grafikken og særlig linoleumssnittet. Ved hjelp av denne teknikken utviklet han sin helt personlige stil, hovedsakelig i svart-hvitt. Et viktig kjennetegn ved Goas kunstverk er en forenkling av form og flate. Alle unødvendige detaljer er skåret bort, slik at billeduttrykket består av rene flater og linjer. Dette enkle formspråket, den gjennomtenkte komposisjonen og kunstnerens tekniske og håndverksmessige kvalitet, gjør at bildene fremstår som ekspressive og monumentale på samme tid.
Tidlig i karrieren arbeidet Anders Kjær (f. 1940) først og fremst med stripemaleri. Minimalistiske hard edge-komposisjoner, med optiske virkemidler. Bildenes uttrykk lot seg godt kombinere med serigrafi-teknikken, og i likhet med andre sentrale GRAS-kunstnere introduserte Kjær raskt figurative og fotobaserte elementer for å uttrykke sitt politiske engasjement. Landskap har imidlertid vært det sentrale motivet i Kjærs kunstnerskap siden midten av 1970-tallet, med noen få unntak. I 1982, med utstillingen «Uten tittel» på F 15, stilte Kjær ut malerier med motiver fra pop- og pornoindustriens billedverden. Kjær hevdet at han ironiserte over pornografiens estetikk og utstillingen vakte atskillig offentlig debatt. I samme periode produserte han en serie serigrafier der motivene var mer eller mindre avkledde kvinnekropper. To av bildene i denne utstillingen, Anne og Astrid, er fra denne perioden. Fremfor å vise oss hvordan en ekte kvinnekropp av kjøtt og blod ser ut, kopierte Kjær estetikken fra datidens glossy magasiner, der kvinnekroppen ble iscenesatt og objektivisert.
Ingejerd Dillans (f. 1941) bakgrunn i en europeisk nonfigurativ tradisjon har hatt betydning for hennes søken etter opprinnelighet og et tilnærmet anonymt uttrykk. Hun ønsker ikke å formidle et litterært budskap, men en ren visuell opplevelse. Dillan interesserer seg for det tause, anonyme, ikke-litterære språket. På en klargjørende og leken måte formidler hun den rene visuelle opplevelsen ved hjelp av minimale virkemidler. Dillans bruk av ornamenter fører betrakteren inn i en optisk spenningslek.
Christian Montarou (f. 1948) er født i Frankrike, men har bodd i Norge siden 1982. Han er utdannet billedhugger, men har eksperimentert i ulike teknikker og har i flere år primært arbeidet med maleri, tegning og grafikk. I flere av Montarous dels figurative og dels abstraherte bilder er han særlig opptatt av fokuspunktet. Han utfordrer betrakteren til kontinuerlig å måtte flytte blikket og inviterer samtidig til ulike opplevelser og lesninger av bildene.
Elisabeth Rydland (f. 1965) arbeider primært med maleri, men har fra tidligere år lang erfaring med grafikk. Rydland bor i Bergen og er en del av kunstnerduoen Rød-Rydland. Verket Kystkultur er hentet fra serien “K – art” fra 1998-1999. Med utgangspunkt i egen stedstilknytning beskriver Rydland det vestlandske landskapet med dets karakteristiske trekk som øygrupper, fjorder, fjell og vidde. Utgangspunktet er autentiske kart som er tilpasset og manipulert etter kunstnerens egne private erfaringer og orienteringer. Virkeligheten forvrenges ved at faktaopplysninger blandes i ulike målestokker og sammenhenger.
Øyvind Torseter (f. 1972) er billedkunstner, illustratør, tegneserieskaper og forfatter. Torseter arbeider både med tradisjonelle og digitale bildeteknikker, med særlig vekt på tegning. Han eksperimenterer også med grafiske effekter og tredimensjonale papirklipp. Hans to-dimensjonale arbeider kan både være illustrasjoner til en handlingsorientert tekst, men også lek og eksperimenter med fri tegnekunst som inneholder detaljer og historier med stort tolkningsrom.
Karl Gustaf Nilsson (f.1942) er mest kjent for sine non-figurative bilder der han eksperimenterer med farger og former. Men enkelte av bildene assosierer også til samfunnet. For eksempel når han trekker inn elementer fra krigen, eller byer og gatenett. I det hele tatt ligger alltid den virkelige verden til grunn for Nilssons bilder.
Arnold Hagstrøm (f. 1958) kombinerer figurative objekter og dekorative mønstre i sine serigrafier. Objektene henger gjerne i løse luften, og løftes frem som estetiske former. I Hagstrøms bilder er tidløse elementer fra naturen midtpunktet, mens mønstrene i bakgrunnen bærer preg av tiden bildene oppstår i. I bildet Röda stjärnor, ser vi et blått kvadrat med en fjær, liggende oppå en rød og gul bakgrunn. Bildet viser ikke til noe utover seg selv, motivet er et resultat av en uhøytidelig lek med 1990-tallets moderne former og farger.
Karakteristisk for Håkan Bergs (f. 1958) bilder er abstrakte komposisjoner hvor samspillet mellom farger, linjer og form er fremtredende. Bildene er preget av en tilsynelatende enkelhet, og ofte kan komposisjonene minne om japansk kalligrafi. I Bergs bilder råder både åpenhet, vemod og nysgjerrig livsglede.
Peter Hahne (f. 1943) har vært en tungvekter innen svensk maleri siden 1980-tallet. Hahnes visuelle språk kjennetegnes av monokrome, lagdelte felt, kombinert med kalligrafi. Streken er spontan og de delvis transparente fargefeltene gir en vibrerende visuell effekt. Hahne bor og arbeider i Malmö.