A 124 - Tankestreker
Tankestreker er flyktige, usammenhengende tråder av tilfeldige ideer og impulser. De oppstår i møtet med naturen, gjennom et dypdykk i underbevisstheten eller som følge av tilfeldige, spontane innfall.
Ludvig Eikaas (1920-2010) markerte seg raskt som en av etterkrigstidens mest originale og markante norske billedkunstnere. I sine malerier var han blant de første her i landet som jobbet rent nonfigurativt. Til å begynne med var formene gjennomgående enkle og nesten geometriske og holdt innen et begrenset fargespekter. Med tiden løste han opp dette strenge i mer spontane komposisjoner, som ga mulighet for friere fortolkninger, noe verket ”Pus” er et godt eksempel på.
Nederlandske Jan Montyn (1924-2015) lot seg inspirere av verdensrommets mysterier, planeter, måner og stjerner. I tillegg hentet han stoff til bildene sine gjennom flere reiser i Asia, der naturen gjorde et enormt stort inntrykk på ham.
Tyve år gammel ble Montyn frivillig med i den tyske marinen og kjempet på Østfronten under annen verdenskrig. Kunst fikk imidlertid raskt en viktig plass i det som etterhvert ble et turbulent og innholdsrikt liv. Til å begynne med arbeidet han utelukkende med figurative motiver, men fra omkring 1960 beveget han seg over i et abstrakt uttrykk. Raderingen han er representert med i denne utstillingen kan best forstås som et resultat av halvt surrealistiske fabuleringer og assosiasjoner.
Franskmannen Alfred Manessier (1911-1993) arbeidet også med utgangspunkt i det spontane og uredigerte. Gjennom umiddelbare penselstrøk brøt han med det stramme, franske maleri som hadde stått sterkt både nasjonalt og internasjonalt frem til midten av 1950-tallet. Kunsten skulle i følge Manessier forløse psykologiske spenninger og være et resultat av uredigerte handlinger.
Malerkollegaen, poeten, billedkunstneren og designeren Jean René Bazaine (1904- 2001) er også kjent for sine fabulerende og ekspressive verk. I sine glass- og mosaikkarbeider er han imidlertid noe mer konsentrert om rene, enkle former, enn i maleriene og papirarbeidene, som preges av å ha kommet til gjennom en fri, kreativ utfoldelse.
Belgieren Gustave Singier (1909-1984) hadde flere utstillingsprosjekter med både Manessier og Bazaine. Han begynte å male allerede som 14-åring, men startet karrieren sin som designer innen interiørarkitektur.
Maleriene hans utviklet seg etterhvert i et spennende skjæringspunkt mellom abstrakt ekspresjonisme og poetisk kubisme.
Antoni Tàpies (1923- 2012) var en katalansk ekspresjonistisk maler og skulptør, født og oppvokst i Barcelona. Sterkt preget av den politiske uroen under den spanske borgerkrigen, og med utgangspunkt i en særegen personlig stil, malte han uttrykksfulle bilder inspirert av surrealistiske billedkunstnere som Joan Miró og Max Ernst.
Tàpies har også mye til felles rent formalt med den polske maleren og dikteren Krystyna Bujnsch Gruchalska (1920-2013), med tanke på den nedtonede paletten og linjeføringen han benytter seg av. Bunsch-Gruchalskas bilder har referanser til både kubismen og det såkalte ”informelle maleri som utviklet seg i Frankrike omkring 1950.
Danske Wilhlem Freddie (1909-1995) regnes som en av surrealismens tungvektere. Hans første bilder var inspirert av den abstrakte surrealismen men ganske raskt utviklet de seg i retning av Salvador Dalis figurative stil. Freddie var av den oppfatning at bildene skulle befris enhver logikk og fornuft. Han utfordret tabubelagte temaer tilknyttet seksualitet og politikk, med blant annet bysten ”Sex-papalyseappeal” og en rekke anti-nazistiske verk i fotorealistisk stil fra midten av 1930-tallet.
Franskmannen Jean-Claude Reynal (1938-1988), studerte først i Bordeaux, deretter i Paris og siden ved Atelier Nord, opprettet av Reidar Rudjord og Anne Breivik i Oslo. Fra å ha jobbet hovedsakelig naturalistisk, utviklet han et abstrakt formspråk preget av rene primærfarger. Mange av hans senere arbeider kan leses som rene relieffer. Kunstneren har unnlatt å benytte seg av farger, og bygget opp motivene sine med utgangspunkt i forhøyninger og fordypninger på papiret.
Ingrid Egeberg (f.1951) er både forfatter og Billedkunstner. I tekstene, som i de visuelle arbeidene hennes handler det om å jobbe raskt, før fornuften får festet sine begrensinger på språket og linjeføringen. Hun fascineres av energien i det direkte uttrykket og nærheten til det menneskelige som ligger i tegningen.
Birgit Skiöld (1923-1982) var en kjent svensk modernist, grafiker og malerinne, som blant annet markerte seg med eget grafikkverksted i Charlotte Street i London på slutten av 1950-tallet. Verkstedet tiltrakk seg kjente kunstnere som David Hockney, Jim Dine og Allen Jones. Skïold fikk raskt oppmerksomhet for å benytte seg av innovative teknikker og ukonvensjonelle materialer i sine arbeider.
- Ingrid Wisløff Aars