A 224 - Syklus
John Savio (1902-1938) er først og fremst kjent for motiver som tematiserer samisk kultur og levemåte, men hans visuelle verden omfatter også landskap og folkeliv. Gjennom oppveksten bodde han flere ulike steder i Nord-Norge, men fra han var rundt 18 år gammel flyttet han til Oslo. Savio var i en periode tilknyttet Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men tok ellers ingen formell kunstutdannelse. Besøk i Nasjonalgalleriet, utstillinger i hovedstaden og studier av kunst i bøker var viktig for hans kunstneriske utvikling.
Selv om Savio etterhvert oppholdt seg flere steder i Norge og Europa fikk han først og fremst inspirasjon til maleriene og tresnittene sine i Nord-Norge. Med sine røtter og oppvekst i den samiske kulturen, skildret han sitt eget folk i samspill, med dyrene og naturen. Reinsdyret har en overordnet rolle, med symbolsk kraft.
Da Savio døde, 36 år gammel, etterlot han seg en koffert med treplater, skjæreverktøy og trykk. I løpet av sitt korte liv lagde han omtrent 150 ulike motiver i tresnitt og linoleumssnitt. Savio daterte sjelden trykkene sine, men de fleste ble sannsynligvis produsert mellom 1920 og 1934. Tresnittene preges av en enkel, men variert skjærestil med vekt på kontrasten mellom sort og hvitt. Rytme og bevegelse karakteriserer uttrykket i bildene hans. Enkelte motiver er håndkolorert med sterke akvarellfarger som sannsynligvis har sprunget ut fra de klare og sterke fargene i samekoftene.
Silje Figenschou Thoresen (f. 1978) er en nordsamisk kunstner fra Kirkenes i Øst-Finnmark. Hun har bakgrunn fra folkemusikkmiljøet ved Høgskolen i Telemark avdeling Rauland, utdanning som møbeldesigner fra Kunsthøgskolen i Bergen og kunstutdanning fra Konstfack i Stockholm. I Syklus er hun representert ved tre unike trykk Fra serien Myr/ Bog Prints, der hun har eksperimentert med en uvanlig teknikk. Trykkfargen stammer fra kokevannet av myrull, et plantemateriale som hun høster om høsten. Når myrullen kokes, frigjøres en dyp brun farge, som Thoresen har valgt å bruke som trykkfarge. Det hele startet som et biprodukt av et annet prosjekt, hvor hun kokte myrull for å bruke fibrene, men oppdagelsen av den fine nye fargen ledet til utviklingen av Fra serien Myr/ Bog Prints.
Thoresen trykker med antisklimatter, som hun hadde tilgjengelig da hun først begynte å bruke kokevannet. Trykkene skapes ved at kokevannet blir brukt sammen med forskjellige bindemidler, som hjelper til med å feste myrullfibrene på trykkpapiret. Hver trykkprosess tar flere dager, og trykkene får sine unike nyanser ettersom de tørker. I løpet av tørketiden løfter hun forsiktig på nettingen for å skape variasjon i skarpheten og konturene på trykkene.
Den norsk-samiske arkitekten og billedkunstneren Joar Nango (f. 1979) er født i Alta og bor og arbeider i Tromsø. Han er utdannet arkitekt fra NTNU i Trondheim, Bergen Arkitekthøgskole og Weissensee Kunsthochschule i Berlin. Urfolksidentitet er et gjennomgående tema i Nangos praksis. Med inngående kunnskap om de uformelle bygningstradisjonene i nord, benytter Nango ofte tilsvarende kreativ enkelhet, og improvisatoriske metoder i sine egne prosjekter. Å bygge temporære strukturer ut ifra de materialene og ressursene man har tilgjengelig der og da er en måte å praktisere og tenke på som er en direkte arv fra en nomadisk livsform. Det krever fleksibilitet, pragmatisme og en bevissthet om naturens og klimaets sykluser.
I serien Hunting structures har Nango fotografert et jaktområde i Nuvanut, Canada. Nuvanut ligger lengst nord i Canada og er i stor grad befolket av Inuitter. Fangst, fiske og kunsthåndverk er de viktigste lokale næringsaktivitetene. Tittelen Hunting structures er den engelske betegnelsen på jakthytter; strukturer som settes opp som skjulested for jegere på post. I Nangos fotografier ser vi eksempler på jakthytter, der reisverket består av gamle bygningsmaterialer og deler fra industri i form av avrevne aluminiumsplater og treverk. Materialene bærer preg av slitasje og går nærmest i ett med landskapet. I ett av fotografiene ser vi byttet som henger fra et stativ laget av gamle stålstenger og plank. Strukturene vitner om en uhøytidelige og pragmatisk holdning til gjenbruk av tilgjengelige materialer. En praksis som står i står i sterk kontrast til det vestlige storsamfunnets bruk- og kast mentalitet. Både Thoresens og Nangos verk berører høyaktuelle temaer over store deler av verden i møte med klimaspørsmål, bærekraft og historisk marginalisering av etniske gruppers kultur og levesett.
Joar Nango var Festspillutstiller i Bergen Kunsthall i 2020. I 2017 deltok han på den internasjonale kunstmønstringen Documenta i Kassel og Athen.
- Oda Broch