Kunst på Arbeidsplassen

Femten kunstnere beskriver endringene i det nordiske landskapet gjennom vinteren, våren, sommeren og høsten. Med innslag av humor, farger og symboler formidles natur, kultur og historie fra Norge, Sverige og Finland fra 1950-tallet og frem til i dag.

Dagfinn Bakke (1933-2019) ble født i Lødingen og bodde i Svolvær i Lofoten fra 1956. I likhet med en rekke andre nordnorske kunstnere var Bakke påvirket av den mektige naturen han vokste opp i, med fjellandskapet som et fremtredende motiv. I det fargesterke litografiet Høstbilde med grantrær trer de kjølige fjellene frem som en kontrast mot trærnes varme og sprakende farger i forgrunnen. I flere av Bakkes bilder skildres også folkelivet i vår nordlige landsdel. En påvirkning fra blant andre den kjente nordlandskunstneren Kaare Espolin Johnson kan skimtes i enkelte av disse arbeidene. Bakke arbeidet både som maler, grafiker og tegner. Han var også kjent for sine illustrasjoner til Arthur Arntzens bøker og som avistegner for Lofotposten hvor han arbeidet i perioden 1956-1992.

Åke Bergs (f. 1946) malerier og grafiske arbeider er en eksplosjon i farger. Han slipper sjelden figurasjonen helt i sine bilder, selv om flere av dem beveger seg på grensen til det abstrakte. Motivkretsen hans er først og fremst landskap og interiører i de varmere årstidene. Han er aldri provoserende i motiv eller temavalg, men legger en avgjørende vekt på det estetiske og går gjerne til idyllen. Han beskrives som en romantisk kolorist med vakre og ukontroversielle motiver, ofte hentet fra Vestfoldlandskapet som han er sterkt knyttet til.

I sine tresnitt formidler Ståle Blæsterdalen (f. 1951) en direkte, primitiv styrke. Tresnittet appellerer til ham på grunn av materialets motstand, som gir mulighet til endring og refleksjon underveis. På innholdssiden skildres menneskets forhold til naturen. Han arbeider mye med å finne noe av naturens upolerte direkthet. Blæsterdalen har blant annet stilt ut i Kunstnerforbundet og i Galleri Norske grafikere. Blant andre har Nasjonalgalleriet og British museum kjøpt verk av ham.

I grafikken til den finske kunstneren Peter Borotinsku (f. 1948) finner vi stemningsfulle landskap, røde hytter, jorder og båter – ofte sett gjennom et vindu. Hverdagslige motiver hviler i et hemmelighetsfullt og romantisk lys. Borotinsku er blant annet representert i Amos Andersons kunstmuseum og Museet for moderne kunst i Helsinki.

Margareta Carlstedt (f. 1934) er en svensk kunstner som har arbeidet med både grafikk, billedvev, veggmalerier, glassmalerier og emaljekunst. Hun utdannet seg innen dekorativt maleri ved Konstfack og Högre konstindustriella Skole i Stockholm fra 1951−1956. Hennes produksjon inkluderer flere store utsmykkingsoppdrag. I grafikken beskriver Carlsted den svenske naturen og floraen og anvender gjerne komplementærfarger som hun setter opp mot hverandre.

Sven Erixson (1899-1970) regnes som en av Sveriges mest folkekjære kunstnere gjennom tidene. Han slo gjennom som kunstner i 1926-28, og hadde i løpet av sin kunstneriske karriere en stor og variert produksjon. Erixson er imidlertid særlig kjent for sin spudlende fortellerglede og sine fargerike, ekspressive bilder. Han begynte tidlig å foreta en rekke reiser til Sør-Europa, og folkelivet og naturen der ga han inspirasjon til en rekke motiver, både landskap og bymiljøer. Mange av Erixsons motiver er også hentet fra fødebyen Tumba utenfor Stockholm hvor han skildrer store og små hendelse i livet. På 1960-tallet beveget Erixson seg over i et mer abstrakt formspråk, som i det fargesterke litografiet Om vinteren fra 1960 i utstillingen. I tillegg til å jobbe med maleri og grafikk, utførte Erixson en rekke kartonger til gobeliner, blant annet til Göteborgs konserthus. Han stod også for scenografien til flere teateroppsetninger på noen av Sveriges fremste teaterscener.

Grafikken til den tyske ekspresjonisten Rainer Fetting (f. 1949) er preget av tydelige penselstrøk og kraftige, dype fargesammensetninger. Disse er ofte satt opp i kontraster og skaper en eksplosiv effekt. Gjennom bildene uttrykker han sine personlige erfaringer og følelser i møte med naturen.

I løpet av et langt kunstnerskap arbeidet Kåre Espolin Johnson (1907-1994) med ulike teknikker og motiver, men det er likevel den nordnorske naturen og folkelivet som er et gjennomgangstemaet i bildene hans. Spesielt den barske og furete naturen, og det enkle menneskets slit med denne, har en fremtrendene plass. Dådyret er et eksempel på mange av hans barneskildringer. Espolin Johnsons styrke ligger spesielt som illustratør og grafiker, og det er disse teknikkene han er mest kjent for. At han hadde nedsatt syn, og ofte laget motivene etter hukommelse, preger motivene hans.

Den tsjekkiske kunstneren Rudi Juchelka (f. 1940) er bosatt i Norge og arbeider med tegning. Landskapsbeskrivelser er et gjentagende motiv og gjerne skildringer av skogholt. Streken er følsom og utprøvende. I «Landskapstegning» skildres furutrær og snøkledde fjelltopper med blyant og pastellkritt. Juchelka er innkjøpt til blant annet Nasjonalmuseet, Riksgalleriet og Norsk Kulturråd.

Anders Kjær (f. 1940) er en kunstner som har vært innom en rekke stilarter i løpet av karrieren. Som kunstner startet han innenfor den abstrakt ekspresjonistiske retningen og det minimalistiske stripemaleriet på 60- og 70-tallet. Sammen med flere sentrale norske kunstnere dannet Kjær den politisk radikale kunstnergruppen Gras, som eksisterte i perioden 1969 til 1974. På slutten av 1970-tallet beveget han seg imidlertid i en helt annen retning, og han ble svært opptatt av landskapssjangeren. Dette er en sjanger han har arbeider med siden, med avbrekk av noen svært omtalte erotiske bilder som folk gikk mann av huse for å se på begynnelsen av 1980-tallet.

Eva Langaas (1940-2016) var opprinnelig utdannet tekstilkunstner og debuterte med et tekstilarbeid på Høstutstillingen i 1972. Siden begynnelsen av 1980-tallet arbeidet hun imidlertid hovedsakelig med maleri og grafikk. Langaas´ arbeider ligger i grenselandet mellom figurasjon og abstraksjon. En periode var Langaas særlig påvirket av middelhavslandenes natur og miljø, som også ble et viktig motiv i hennes arbeider. Etter hvert ble hun mer opptatt av naturen her i nord, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Hun kombinerte gjengivelsen av det tunge og monumentale norske landskapet med en uortodoks bruk av fargen. Det er ikke uten grunn at Langaas blir karakterisert først og fremst som en kolorist. Alle hennes bilder har en helt spesiell fargeglød med variasjoner innenfor et avgrenset fargespekter dominert av blått og ofte rødt.

Dag Arnljot Rødsand (1943-1995) var en betydelig nordnorsk kunstner, blant annet gjennom grafikkverkstedet Atelier Lofoten i Svolvær. Dette atelieret startet og drev han sammen med sin kone Yvonne Hjerting i perioden 1970-77. Rødsand var også i mange år amanuensis ved grafikkavdelingen på Statens Kunstakademi i Oslo. Rødsand arbeidet hovedsakelig med ulike grafiske teknikker og stort sett i et figurativt billedspråk. Motivkretsen er særlig inspirert av den nordnorske naturen som omga ham i mange år, og enkelte av billedtitlene viser også til Lofoten-området. Rødsand skildret gjerne dramatiske fjellformasjoner og elementer fra havet, som fisker, skjell, planter og båter. Motivene, som i Fjellplanter fra 1985, er imidlertid ofte fritt bearbeidet og bærer mer preg av assosiasjoner enn av direkte observasjon.

Ole Sporring (f. 1941) er en annen dansk kunstner som allerede på slutten av 1960-tallet foregrep de unge ville eller det ny-ekspresjonistiske maleriet som dukket opp i Danmark på begynnelsen av 1980-tallet. Sporrings kraftfulle bilder befinner seg i grenselandet mellom virkelighet og fantasi. Sporrings arbeider uttrykker gjerne sentrale samtidsspørsmål og han har brukt kunsten som debattinnlegg. Som i Norge var en rekke danske kunstnere på 1970-tallet svært samfunnsbevisste og de ønsket å få kunsten ut til flere mennesker. I 1971 var Sporring med på å danne Trykkerbanden, som hadde som formål å nettopp spre kunsten i form av grafikk ut til folk.

Naturalistisk utførte landskapsskildringer og bebyggelse fra forskjellige deler av Østlandet har alltid vært Kjell Thorjussen (f. 1942) hovedmotiv. Thorjussens figurative litografitrykk er preget av klare avtegnede linjer og indirekte lys er et gjennomgående virkemiddel som brukes effektfullt. Enkelte av bildene har Thorjussen også gitt et visst surrealistisk preg, hvor han blant annet kombinerer landskaper med elementer fra hus og innredning. Han har i første rekke markert seg innen grafikken, der han utelukkende har arbeidet med litografi. Parallelt med grafikken har imidlertid Thorjussen også arbeidet med maleri og akvareller.

Yngve Reidar Vold (f. 1949) arbeider både som maler, tegner og grafiker. Innen grafikken har litografiteknikken vært et hovedmedium, og han har gjennom hele kunstnerskapet arbeidet innen et figurativt formspråk. Volds tidligste motiver tok utgangspunkt i en sosialrealistisk stil. Utover på 1980-tallet begynte han imidlertid hovedsakelig å arbeide med skisser og studier av naturen og etter hvert har Vold også gjort landskapet til sitt fremste motiv. Han har uttalt at hans kunstneriske mål er å forsøke å reflektere naturen som et speil for menneskelige følelser, en uttalelse som avslører en viss romantisk holdning til motivet. Vold skildrer hovedsakelig de varmere årstidene og solfylte landskaper. Han benytter mettede, avstemte farger som bidrar til å understreke stemningen i bildet. Vold har også en stor interesse for skyggevirkninger, noe som kommer til uttrykk blant annet i bildet Uthavn.

- Aneta Mlodawska, 2021

Tilbake til utstilling