Kunst på Arbeidsplassen

BERIT ARNESTAD (f. 1931) er en norsk bildekunstner, grafiker, maler og kunsthåndverker. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og Ecole des Beaux-Arts i Canada. Hennes dekorativt forenklede tresnitt og linoleumstrykk, laveringer, tegninger og akrylmalerier, beveger seg på grensen mellom figurasjon og abstraksjon, og røper påvirkning fra eskimoenes kunst og håndverk. I enda høyere grad gjelder dette hennes tepper av skinn og de fåtallige skulpturer hun har laget. I tresnittene sine lar Arnestad på en stadig mer overbevisende måte treets struktur spille med i en dekorativ helhet. Arnestad er innkjøpt av blant annet Bergen Billedgalleri, Kulturutvalget i Oslo, Norsk kulturråd, Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Oslo kommunes kunstsamlinger.

JAN GRIMSRUD (1937-1991) var norsk maler og grafiker. Han var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo og ved Kunstakademiet i Zagreb i Jugoslavia. Grimsrud hadde et mangfoldig kunstnerisk uttrykk; fra frodige litografier i sort-hvitt, inspirert av Chagall og andre tidlige ekspresjonister, via pop art, til malerier preget av elegante linjer og store fargeflater. Typisk for bildene hans, uansett stil og teknikk, synes å være motiver med en robust humor og fortellerglede, sammensatt av et mylder av innfall og assosiasjoner.
Grimsrud er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Oslo kommunes kunstsamlinger, Bergen Billedgalleri og Frankfurt billedgalleri, Norsk kulturråd, Seljord kunstforening og Kunst i skolen, i tillegg til Kunst på arbeidsplassen.

JAN HENNING LARSENS (f. 1966) grafiske arbeider beskrives ofte som litt popart og litt tegneserie. De er fargesterke med en tydelig strek, og Larsen selv oppfatter seg som kolorist. Han arbeider hovedsakelig med tresnitt, men også med maleri. Larsen er utdannet fra Statens Høyskole for Kunsthåndverk og Design. Han har hatt en rekke separat- og gruppeutstillinger over hele landet, blant annet ved Nasjonalmuseet og Statens Høstutstilling i 2016. Larsen er innkjøpt av Stortinget og Nasjonalgalleriet.

JAN RADLGLUBER (1940-2021) var norsk maler og tegner utdannet fra Statens Kunstakademi. I løpet av sitt kunstnerskap eksperimenterte han innenfor både et abstrakt og et figurativt formspråk, i en sterk ekspressiv stil. I noen arbeider lot han sporene etter den fysiske malerprosessen bli fremhevet i maleriene, mens han i andre malerier ironiserte over hard-edge stilen, ved å male labyrintmønstre med ustø hånd og la malingen renne nedover billedflaten. Disse maleriene var preget av humørfylte improvisasjoner over innarbeidede konvensjoner i etterkrigstidens nonfigurative maleri. Radlgruber utmerket seg tidlig som en eminent figurativ tegner, og etter hvert ble tegningen hans foretrukne medium. Med dette vendte han tilbake til et mer figurativt formspråk, ofte med referanser til kunsthistorien.

HILDE VEMREN (f.1954) er norsk keramiker og maler, med utdannelse fra Statens Håndverks – og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi. Vemrens foretrukne motiv er det tradisjonelle stillebenet, et motiv hun har arbeidet mye med. Den franske kunstneren Henri Matisse er en av hennes største inspirasjonskilder, noe både motivene og de dekorative flatene som preger verkene hennes antyder. Ved å sette sammen ulike mønstrede flater, oppnådde Matisse et fravær av romillusjon og dybde, en effekt vi finner igjen i Vemrens arbeider. Vemren er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for kunst og Norsk kulturråd. Hun har hatt en rekke utsmykkingsoppdrag og har blant annet dekorert en vase for Alessi sammen med to andre norske kunstnere.

JUNE SIRA (f. 1965) er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo og Chelsea College of Art i London. I 2000 vant hun den nasjonale prisen i UBS Art Award i London og stilte ut arbeidene sine i det prestisjetunge Whitechapel Art Gallery. Da hun debuterte på Høstutstillingen i 1995 stakk hun avgårde med både Arches-prisen og Kunstklubbens pris.
I arbeidene sine lever June Sira seg inn i barnets verden, og ofte er det unge pikers sårbarhet og uskyld som fremstilles. Motivene hennes skildrer gjerne barndomsminner, to unge jenter som leier hender, deler på godteri eller leker sammen. Arbeidene hennes har et lett og delikat uttrykk, men de er også fabulerende og symbolske. Siras grafiske form er enkel og omgitt av en markert, sort kontur. Hun benytter seg mye av pastellfarger og monokrome flater som gir en tegneserieaktig effekt.

MARILYN AMATRUDA (f. 1947) er født i London og oppvokst i Skottland, men har bodd i Norge siden 1973. Hun har markert seg som maler og grafiker i et figurativt formspråk med et bevisst forhold til kunsthistorien. Hun henter særlig inspirasjon fra den franske malertradisjonen tilbake til Cezanne og Matisse. Amatruda evner likevel å skape sitt eget uttrykk. Hun har uttalt at fargene i seg selv er en viktig inspirasjon, og hun er hele tiden opptatt av å eksperimentere med nye fargesammensetninger. Hennes fargebruk er også med på å gi bildene et helhetlig preg. Hun bruker mange farger som legges i flere lag, og slik skaper hun nye fargekombinasjoner. Stilleben og interiører er Amatrudas fremste sjangere med blomster, vaser, mønstrete tekstiler, kunstgjenstander og ikke minst kvinneskikkelser som viktige motiver. Også med disse ulike motivelementene liker Amatruda å eksperimentere, og hun bryter dem gjerne opp for å sette dem sammen i en ny helhet.

FERNAND LEGER (1881-1955) var en fransk maler, skulptør og filmskaper, og en av kubismens ledende kunstnere. Kunstnerskapet hans kjennetegnes av et særegent formspråk, preget av statiske, geometriske figurer, og en billedflate satt sammen av mekaniske elementer som rør, jernbanelinjer, skruer og lignende. Léger er også kjent for sin karakteristiske tykke, sorte konturstrek og bruken av rene, sterke farger, i rødt, grønt, gult og blått. Under første verdenskrig skildret Léger primært soldaten og krigsmaskineriet i arbeidene sine. I løpet av 1920-årene ble komposisjonene hans roligere, og mennesket, som inntil da hadde spilt en underordnet rolle, inntar etter hvert en større plass. Et populært motiv var store kvinner med mørkt, hengende hår stilt alene eller ved siden av hverandre. Léger arbeidet også med stilleben, og i en periode var han inspirert av organiske former, og malte motiver fra havets bunn. I løpet av sitt kunstnerskap virket Léger også som scenekunstner, han lagde eksperimentfilmen Le Ballet mécanique (Den mekaniske ballett), utførte glassmalerier, og ikke minst hadde han betydning innen typografi og plakatkunst.
Med sin vitale, originale og mangesidige tilnærming til kunsten regnes Léger i dag som en sentral skikkelse for den moderne kunsten.
I Norge er Fernand Léger representert i Nasjonalmuseet samling og i Henie Onstad Kunstsenter samling.

BJØRN RANSVE (f.1944) blir ofte karakterisert som en uforutsigbar kunstner, der hver utstilling han har holdt, har overrasket og vist noe nytt. Hans kunst er usedvanlig sammensatt, med ulike teknikker, motiver og uttrykksformer. Det figurative veksler med det abstrakte, maleri med grafikk. Temaer startes, gjennomføres og avsluttes – for så senere å dukke opp igjen i nye, beslektede former. Det er umulig å gå upåvirket gjennom en utstilling av Ransve, tanker og følelser settes i bevegelse, og utfordrer til refleksjon. Men bildene kan alltid gjenkjennes som hans. Når vi ser et dyrehode, et avrevet menneskeben eller et avhugget hode, ser vi lett på form og strek eller strøk om det er en Ransve.
Bjørn Ransve er utdannet fra Statens Håndverks- og Kunstindstriskole og Statens kunstakademi. Han debuterte i 1968 med deltagelse på Høstutstillingen og med separatutstilling på Galleri 27, Oslo. Han har siden hatt over 30 separatutstillinger, og er kjøpt inn av de fleste gallerier i Norge og Sverige.

KARL ERIK NILSEN (1945-2011) var norsk skulptør, maler, grafiker og illustratør. Han var utdannet fra Statens Håndverks – og Kunstindustriskole. I sine grafiske arbeider, malerier og skulpturer hentet han motiver fra menneskets livssyklus. I motivene hans står det fremmedgjorte mennesket i sentrum, med referanser til mytologiens Orfeus og Ikaros, og moderne fenomener som krigsflyenes morbide skjønnhet. Nilsen jobbet mye med serigrafier og raderinger, og i arbeidene hans ser vi en følsom utnyttelse av tresnittets muligheter. Nilsen lagde også illustrasjonene til romanserien Hellermyrsfolket av Amalie Skram.
Nilsens arbeider er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet, Riksutstillingene og Oslo kommunes kunstsamlinger.

Tilbake til utstilling