A235 - FLOWERPOWER
Blomster som motiv har resonert med utallige kunstnere og betraktere opp gjennom kunsthistorien. Motivet er ikke bare en estetisk fremstilling, men inneholder også skjulte meninger og symboler som har endret seg avhengig av historisk periode, sted og kultur. Å bruke blomster for å representere noe annet enn kun den biologiske blomsten har en lang tradisjon og strekker seg tilbake til oldtidens kunstneriske uttrykk. I det gamle Egypt og gresk mytologi var ulike blomsterarter symbol for gudinner som representerte fertilitet og kjærlighet. I tidlig kristen ikonografi ble blomsten gjerne brukt for å symbolisere martyrer og Jomfru Maria. I senere epoker, fra 1500-1600-tallet, utviklet motivet seg til en egen sjanger i kunsten kalt stilleben. Motivet fikk en «ny» mening som vanitas (motiv i billedkunst som betyr «forfengelighet» eller «tom»), og fungerte som minne over døden og livet. Symbolbruken av blomster kan etter hvert ha begrenset sjangeren innen kunsten.
I etterkrigstiden fikk kunstnere større frihet til å utvikle sine indre følelser i kunstneriske uttrykk, og gikk vekk fra anatomisk nøyaktighet og etablerte symbolske betydninger i blomstermotivet. Kunstnere eksperimenterte med tradisjonelle representasjoner av blomsterformer og fylte de med nye og ulike symboler og tolkninger.
I utstillingen Flowerpower har vi samlet åtte kunstnere på tvers av generasjoner som alle har utforsket blomstermotivet i sin kunst. Utstillingen består av maleri, akvarell, fotografi og grafikk, med verk i både små og store formater. Fra Albin Amelins klassiske stilleben av frodige blomster i vase, til Liv Ertzeids drømmende blomstereng, byr Flowerpower på blomster i alle former og fasonger.
Elisabeth Haarr (f. 1945) har jobbet aktivt med kunst i fem tiår. Hun er særlig kjent for sine tekstile arbeider med personlig, politisk og feministisk engasjement. Parallelt har akvarellens raske strøk fulgt henne som en form for tilbakevendende dagboksnotat. Akvarellene skildrer både dystre verdenshendelser og egne erfaringer.
Haarrs fire små dagbokakvareller av blomster er en del av bildeserien Poppy. Motivene henter mye inspirasjon fra kunstnerens hage, og da særlig valmuen med sin store kraftige farge og form.
Livs Ertzeids (f.1986) malerier kjennetegnes av grovt stiliserte motiver av planter, blomster, fugler og insekter. Hun repeterer ofte motiver og finner mye inspirasjon i 60- og 70- talls reklame, postimpresjonisme og japanske silketrykk. Fargepalleten er ofte sterk og inneholder en blanding av tynne og tykke malingsstrøk. Motivene kan fremstå som naive, men både fargebruk og komposisjon åpner opp for mange ulike tolkninger.
Albin Amelin (f. 1902 – d. 1975) var en svensk maler, tegner og grafiker. Han var en politisk bevisst kunstner, og hentet ofte motivene sine fra arbeidernes liv og vilkår i den moderne storbyen. Men han malte også landskaper og stilleben, og gjerne frodige blomsterbuketter i sterke farger. Amelins arbeider kjennetegnes av en kraftig koloritt, og bruken av malingsstrøk, påført i lag på lag med tunge pastose strøk.
Marthe Kampen (f. 1986) arbeider med maleri, tekstil og grafikk. I arbeidene sine søker hun et kraftfullt og tilsynelatende enkelt uttrykk. Motivkretsen er blomster eller ansikter, en forlengelse av hennes søken etter «enkle» former. Dette er også klassiske motiver, både i kunsthistorien og livet generelt, og motiver som er godt fundamenterte og på mange måter forslitte, slik at hun står fritt til å bruke dem på sin helt egen måte. Marthe Kampen sier selv om arbeidene sine: «Ansikter og blomster er klassiske motiv jeg alltid kommer tilbake til, de er et direkte uttrykk for eksistensielle spørsmål. Motivene har potensielt mye karakter og gir meg muligheten til å se verden med et skråblikk».
Marthe Elise Stramruds (f.1984) to fotografier er en del av bildeserien «Disse blomster visner aldri». Motivene viser ulike skulpturelle komposisjoner av hverdagsobjekter som er løsrevet fra sin opprinnelige sammenheng. Sammenstillingene kan opptre både som rare og humoristiske samtidig som de avslører hverdagsobjektets iboende potensial til å opptre både som arkitektur, figur, landskap eller fantasifulle vesener.
Arnold Hagström (f.1958) er svensk billedkunstner og grafiker. I sin kunst er kan kjent for lage sammenstillinger av figurative objekter og dekorative mønstre. Motivene kretser ofte rundt naturen som midtpunkt, mens mønstrene i bakgrunnen bærer preg av tiden bildene oppstår i. I bildet Tre Blommar ser vi tre stående blomster i grønne og blå toner med ujevne rutemønster i bakgrunnen.
Frede Christoffersen (1919-1987) var en dansk maler og grafiker. Han var kjent for sine sterkt forenklede naturabstraksjoner og kraftfull koloritt. Gjennom karrieren malte han er rekke landskaper, solbilder og interiører. Christoffersen har også utført en rekke offentlige utsmykninger. Motivet Sotblomst viser en av Christoffersens tolkning av en blomst og fjell som skuler i bakgrunnen.
Jan Harr (f. 1945) er født i Harstad, men har bodd og arbeidet i Oslo i mange år. Likevel går fabuleringer over nordnorsk natur igjen i verkene hans. Harr sto sentralt blant unge nyromantikere som rundt 1970 forsøkte å finne et nytt uttrykk for en lyrisk naturopplevelse. En inspirasjonskilde var 1890-tallets stemningskunst i skandinavisk maleri. Harrs blomsterskildringer er detaljrike, kombinert med storslåtte fjell i en disig bakgrunn. Dermed kommer kontrastene i det dramatiske landskapet i nord klart fram. Med sine duse farger er bildene delikate og gir en følelse av tanderhet til blomsterskildringene. Harr sier selv at han søker en ro i bildene i tillegg til skjønnhet. “Bildene skal være et sted å hvile tanken og øynene. Ikke slik å forstå at man skal flykte inn i harmonien og skjønnheten, men kanskje være der av og til.”