A237 - En reise gjennom tider og stiler
I utstillingen En Reise gjennom tider og stiler ønsker vi å formidle bredden og det store mangfoldet i Kpas kunstsamling. Utstillingen omfatter verk av tretten norske og internasjonale kunstnere, og viser spennvidden mellom ulike kunsthistoriske epoker gjennom flere tiår. Kunstnerne i denne utstillingen var aktive oppover på 1900-tallet og hentet sin inspirasjon fra forskjellige kunstneriske retninger, som kubisme, surrealisme og ekspresjonisme. Motivkretsen veksler mellom figurative motiver til geometriske former som leker med oppbygging og persepsjon, til abstrakte uttrykk som formidler følelser og stemninger. Kunstverkene er utført i en rekke ulike grafiske teknikker som tresnitt, serigrafi, silketrykk og litografi.
Georg Jacobsen (f.1887 – d.1976) var en dansk maler og teoretiker. På begynnelsen av 1920-tallet reiste han til Paris, hvor han ble sterkt inspirert av kubismen, en stilretning innenfor europeisk kunst. Med utgangspunkt i kubismen utviklet Jacobsen sine egne maleriske teorier og prinsipper, som han tok med seg til Oslo der han foreleste om billedbygging, i sin stilling som professor ved Kunstakademiet. Han har hatt stor betydning for norsk billedkunst, og hans tanker om konstruksjon og billedbygging har hatt stor innflytelse på mange norske kunstnere. Jacobsens uttalte selv at hans arbeider oppstod fra et behov for å skape orden – et ønske om å ta billedflaten og rommet mer aktivt i bruk ved hjelp av geometriske figurerer. Hans teoretiske grunnlag er forankret i studier av de gamle mestrenes regler for billedeoppbygging. Geometriske komposisjonsprinsipper og ikke minst det gylne snitt – som han anså som maleriets evige lover.
I den danske kunstneren Ragna Braases (f.1929 – d.2013) kunstnerskap blir kunst, arkitektur, kunsthåndverk og design sammenfiltret og vevet inn i hverandre. Braases kunstneriske praksis var eksperimentell, og hun jobbet intuitivt, ved å ta i bruk de hverdagslige tingene og materialene hun hadde for hånden – for eksempel et par sandaler som hun flettet inn i et verk – og hvis hun ikke hadde det hun trengte, lagde hun det selv. Hun skapte abstrakte, taktile verk så vel som figurative malerier og brukte forenklede geometriske former i grafisk kunst og veving. Braase var dypt fascinert av Midtøsten og nomadiske folk, noe som kom tydelig til uttrykk i hennes kunstnerskap, der beduinlignende telt, kameler, ørkenlandskap og skikkelser kledd i flytende kapper var vanlige motiver. Braase var en «kunstners kunstner», kjent og respektert blant sine samtidige, men som så mange andre kvinnelige kunstnere i sin tid oppnådde hun aldri større anerkjennelse. Nå, etter hennes død, er dette i ferd med å endre seg, og de siste årene har verkene hennes dukket opp igjen og fått fornyet aktualitet på flere utstillinger i Danmark.
Håkon Bleken (f.1929) er en av Norges mest kjente kunstnere. Han har en imponerende produksjon bak seg, som viser innflytelse fra blant annet kubismen, ekspresjonismen og surrealismen. Bleken har arbeidet både nonfigurativt og figurativt, og i hans produksjon sees tendenser mot et konstruktivt formspråk, men også mot motiver med et følelsesladet innhold. Bleken blir ofte beskrevet som en litterær maler, en som forteller historier i bildene sine og som har et budskap han ønsker å formidle. Et tema som går igjen i hans kunstnerskap er kontrasten og konflikten mellom det menneskelige og maskinenes fremmedgjøring. Blomster i mørket er et spennende litografi som føyer seg inn i rekken av abstrakte, diffuse motiver der tilfeldighetene får dominere i skapelsesøyeblikket. Til tross for at Bleken betraktes som en litterær maler med ønske om å formidle historier, opplevelser og politiske spørsmål, må vi ofte som i dette tilfellet lete etter budskapet i bildene hans.
Dag Skedsmo (f.1951) regnes som en av våre fremste utøvere av den grafiske teknikken serigrafi. Skedsmos bilder kjennetegnes av forenklede former som er presise og slagkraftige i sin kjølige enkelhet. Fargebruken preges av sterke og klare farger, ofte monokrom og i blåtoner.
I sine tidligere arbeider anvendte Skedsmo gjerne figurative elementer fra hverdagslivet og omverden. I litografiet Uten tittel ser vi ut av et vindu og rett over på en bygningsfasade i mur, med mange små kvadratiske vinduer. Foran vinduet henger det en knallblå rullgardin med skarpt avtegnede hvite skyer halvveis trukket ned, og skaper illusjonen av en himmel utenfor vinduet. På slutten av 1970-tallet gikk Skedsmo over til det rent abstrakt-geomteriske formspråket som han er mest kjent for.
Margrethe Sørensen (f. 1949) er en dansk kunstner som arbeider med skulptur og tegning. Det er en tydelig sammenheng mellom hennes skulpturelle verk og tegninger, men tegningene er ikke skisser eller forlengelse av skulpturene, men selvstendige kunstverk som krever sin plass. I sitt arbeid søker hun en harmoni mellom det følsomme og det strukturerte, og hennes motiver henter inspirasjon fra elementer som arkitektur, geometri, trapper og portretter.
Sue Gollifer (f.1944) arbeider i skjæringspunktet mellom kunst og teknologi. Som en tidlig pioner innen datagrafikk har hun kontinuerlig utforsket forholdet mellom teknologi og kunst. Gjennom hele karrieren har hun også skrevet, forsket og undervist om temaer som omhandler påvirkningen av ny teknologi på billedkunstfeltet og på kunst som vitenskap.
Paul René Gauguin (1911-1976) var en norsk-dansk kunstner som ble født i København av en dansk far og en norsk mor. Han er mest kjent for sine fargetresnitt, materialbilder og skulpturer. I 1947 fikk han sitt gjennombrudd som grafiker gjennom en separatutstilling i Galleri Per i Oslo, noe som plasserte ham som en pioner innen den norske "tresnittskolen. “Tresnittskolen” var forankret i en felles overbevisning om tresnittets potensiale for å nå ut til folket, da det ble sett som et rimelig og demokratisk alternativ til den eksklusive verdenen av oljemaleri. På 1960-tallet var hans kunst ofte kjennetegnet av livlige figurer, og et eksempel fra denne perioden er kunstverket Gjerdmundsfuglen. I denne tidsperioden utforsket Gauguin figurer som delte likheter med fugler, insekter, dyr og mennesker, men alle bar tydelige preg av å være skapt av hans fantasifulle sinn.
Alfred Manessier (1911-1993) var en fransk kunstner som arbeidet med utgangspunkt i det spontane og uredigerte. Gjennom øyeblikkelige penselstrøk brøt han med den strenge, franske maleritradisjonen som dominerte både nasjonalt og internasjonalt fram til midten av 1950-tallet. Ifølge Manessier skulle kunsten frigjøre psykologisk spenning og oppstå som et resultat av spontane handlinger.
Gustave Singier (1909-1984) var en fransk kunstner. Han var inspirert av kunstnere som Henri Matisse, Pierre Bonnard og Paul Klee, og utviklet tidlig et abstrakt formspråk. Etter hvert utviklet maleriene hans seg til å utforske et fascinerende krysningspunkt mellom abstrakt ekspresjonisme og poetisk kubisme. Komposisjonene hans er gjerne todimensjonale av karakter, med en frisk og spillende koloritt i de fasettaktige geometriske flatene. Gustave Singier arbeidet også med grafikk, illustrasjoner, tapisserier og glassmalerier.
Svein Finnerud (1945-2000) er først og fremst kjent som jazzpianist. Sammen med Espen Rud og Bjørnar Andresen dannet han Svein Finnerud trio i 1967. Gruppen gjorde opptredener på blant annet Henie Onstad Kunstsenter og satte standard for norsk avantgardejazz på 1960-og 70-tallet. Trioen eksperimenterte også med teater og performance i sine musikalske fremføringer. Som billedkunstner arbeidet Finnerud med både grafikk og akvarell innenfor et hovedsakelig abstrakt uttrykk. Han hentet også inspirasjon fra en surrealistisk symbolverden og omsatte naturstemninger til enkle, rene flater og linjer i sine visuelle verk. Finneruds bilder preges av en musikalsk rytme, og referer ofte til kjente musikere innen frijazzen.
Liv Benedicte Nielsen (f.1938) er en norsk maler og grafiker. Interessen for religion, mystikk og åndelighet er tydelig til stede i hennes kunst, og i arbeidene sine reflekterer hun ofte over kristne temaer med en åndelig dimensjon. Selv har hun uttalt at det er menneskets indre liv – selve livets mysterium, hun ønsker å utforske og prøver å gi uttrykk for i sine arbeider. Motivene er hentet fra hennes mange studiereiser til blant annet Israel, og verkene hennes har ofte titler som Getsemane hage, Jerusalem og Morgen over Assisi. Samtidig bærer ikke alle arbeidene hennes i seg en religiøs dimensjon; naturskildringer, dyremotiver, bygninger, eventyr og gjøglere er også gjennomgående motiver.
Jean Dewasne (1921-1999) var en fransk maler og skulptør. Maleriene hans er preget av geometrisk abstraksjon, med kraftig kontrasterende fargebruk. Fra 1950-årene laget han emaljelakkerte «antiskulpturer» av bilkarosserideler. Han utførte også monumentale veggarbeider. Jean Dewasne var med på å opprette kunstnergruppen Salon des Réalités Nouvelles i Paris i 1945, og noen år senere ledet han også kunstnergruppen Atelier de l’Art Abstrait, som fikk betydning for mange unge kunstnere i samtiden.
Pasi Niininen (f.1960) er en finsk kunstner som arbeider med maleri og grafikk. Arbeidene hans kjennetegnes av geometrisk oppdelte flater og komposisjoner utført i sterke farger som rødt, gult, oransje, blått og grønt. Niininen arbeider også med mønsterdesign for tekstil for finske tekstilprodusenter.
John Wipp (1927-2005) var en svensk kunstner som arbeidet med maleri, tegning og grafikk. Mest kjent er han kanskje for sine mange monumentale offentlige utsmykninger i veggmosaikk og emaljemaleri rundt om i Sverige. Wipps kunstnerskap strakte seg over mer enn seks tiår. I tvetydige og symbolske bilder med fragmenter av virkeligheten har han søkt å tolke vårt forhold til en truende verden. John Wipp var også poet og professor, og underviste i mange år, først som professor ved Kunstakademiet i Stockholm mellom 1968 og 1971, og senere ved Arkitektskolen i Lund. Han hadde evnen til å forme miljøer og ved Kunsthøgskolen var han direktør for monumentalskolen, hvor mye av arbeidet dreide seg om å utvikle offentlige miljøer.