Kunst på Arbeidsplassen

A 028c - Frans Widerberg

Grafikk, 15 verk

Frans Widerbergs (1934-2017) bilder var ikke særlig comme-il-faut på begynnelsen av 1960-tallet. Med sine figurative bilder brøt han med senmodernismens non-figurative kunst som rådet grunnen gjennom malere som Gunnar S. Gundersen, Inger Sitter, Ludvig Eikaas og Gunnvor Advocaat. Mange regner ham derfor som vår første postmodernist. Det estetiske ved maleriet var aldri nok, han hadde et kommunikasjonsbehov som gjorde figurasjonen nødvendig. På debut-utstillingen i Holst Halvorsens Kunsthandel i Oslo i 1963 ble Widerberg kritisert for ikke å ha et samtidsrettet billedspråk. Han møtte den samme kritikken som senere ble rettet mot Odd Nerdrum og hans elever. I likhet med Nerdrums bilder var også Widerbergs tidlige arbeider dominert av det litterære og historiske.

Utover på 1960-tallet ble naturen og menneskets plass i den hovedtemaet i Widerbergs motivkrets. Han var opptatt av menneskets undring overfor alt det mystiske og ubegripelige i naturen. Allerede på dette tidspunktet begynte han å eksperimentere med sine svevende figurer. Disse kan leses som en lengsel etter å oppheve tyngdekraften og bli ett med naturen.

I løpet av 1970-tallet ble lyset et sentralt element i Widerbergs bilder. Lyset fikk en mystisk, åndelig verdi som igjen ga bildene en egen indre kraft. På denne tiden begynte kunstneren også å bruke sterkere farger, der primærfargene blått, rødt og gult ble dominerende. Fargene fikk samtidig en symbolsk betydning. Widerberg nærmet seg en kabbalistisk fargelære, det vil si at fargene fikk en konkret betydning. Primærfargene er de reneste fargene og de med størst lysenergi, og viser til det åndelige i menneskene. Figurenes åndskraft kommer til uttrykk gjennom deres blå, røde og gule kropper. Mer generelt knyttet Widerbergs primærfager an til de fire grunnelementene jord: rødt, vann: grønt, ild: gult og luft: blått.

Widerberg fortsatte å skape kosmiske landskap med ryttere og svevende figurer inntil hans død i 2017. Den romlige dimensjon, både det ytre og det indre følelsesmessige rom, var en viktig del av hans kunst. I det lille menneskets møte med det store kosmos avslørte Widerberg først og fremst en romantisk-filosofisk livsoppfatning, i tradisjonen etter Caspar David Friedrich og vår egen nasjonalromantiker J. C. Dahl.

Frans Widerberg fikk sin utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole, Goldsmiths College, University of London og Statens kunstakademi på 1950-tallet. I løpet av karrieren stilte han ut ved store nasjonale og internasjonale museer og gallerier. I tillegg deltok han på Biennalen i Venezia og Brighton Festival. Widerbergs kunst er innkjøpt til en rekke offentlige og private kunstsamlinger i Norge og utlandet.


Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm høyde og bredde
49 × 68cm høyde og bredde
65 × 90cm høyde og bredde

Tilbake til utstilling