A241 - Nordisk samtidsfotografi
Nordisk samtidsfotografi er en utstilling bestående av tolv fotografier av ti nordiske kunstnere. Arbeidene er laget mellom 2014 – 2024, og representerer ulike retninger innen fotografi det siste tiåret. Kunstnerne i utstillingen jobber med forskjellige innfallsvinkler til fotografi, men felles for dem er en refleksjon rundt fotografiets evne til å utforske spørsmål knyttet til historie, identitet, myter, kulturarv og menneskets forhold til natur og samfunn.
Deltakende kunstnere: Outi Pieski, Beathe C. Rønnings, Sverre Strandberg, Ellen Henriette Suhrke, Istvan Virag, Marianne Bjørnmyr, Terje Abusdal, Nina Strand, Lea Stuedahl og Espen Gleditsch.
I utstillingen følger også en rekke kunstnerbøker fra fotografene som er med i utstillingen.
I fotografiet Rematriation of a Láadjogahpir—Return to Máttaráhkká II utforsker finsk-samiske Outi Pieski (f. 1973) betydningen av samisk historie, kulturarv og menneskets kobling til naturen, med særlig vekt på håndverkstradisjonen duodji og symbolikken bak ládjogahpir, en tradisjonell nordsamisk kvinnelue med en hornformet topp. Pieski benytter seg av ulike medier for å synliggjøre og revitalisere samiske tradisjoner, og hun fokuserer spesielt på den tradisjonelle hornluen, som i dag er et symbol på samisk kvinnelig frigjøring og dekolonisering. Hun samarbeider ofte med andre kunstnere, og i Rematriation of a Láadjogahpir—Return to Máttaráhkká II har hun jobbet sammen med danseren Biret Haarla.
Beathe C. Rønnings (f. 1968) fotografiske stillebenserie Monotasking er et kontinuerlig prosjekt som har pågått i flere år, og som Rønning ønsker å fortsette med livet ut. Serien bringer kunstneren meditativt tilbake til øyeblikkets meningsskapende her og nå. Et eksempel på dette er fotografiet «Eske», som viser en hvit papireske som en gang inneholdt et støpsel til en strømkabel. Esken er avbildet i sin enkle, funksjonelle form, uten logo, og reflekterer en varm gulfarge på en av klaffene. Disse hverdagsgjenstandene finnes rundt oss – de er verken luksuriøse eller spesielle – men de er portrettert som om de er det. Hvordan noe blir betraktet, har stor betydning, forteller Rønning.
Sverre Strandberg (f. 1977) jobber med fotografi, fotobøker og selvproduserte zines. Fotografiet «Lukket Åpent» som er del av denne utstillingen, er fra fotoserien «Planter & dyr» tatt i Berlin i 2014. Motivene er tatt i forskjellige botaniske hager og dyreparker, typiske steder der det er populært å fotografere, og mange kanskje reiser hjem med lignende bilder. Strandberg laget denne serien på et tidspunkt i livet da hans kunstnerisk praksis var gått litt i stampe. Prosjektet ble derfor en frigjøringsprosess for ham i forhold til hva en kunne tillate seg: bort fra ideen om det ene og geniale (konseptuelle) bildet, til fotografering som handling. Her er bilder med planter og dyr, men uten antropologi. Bildene i serien er alle dobbelteksponert på 135 mm film. Denne multieksponeringen gir abstrakte kvaliteter, og bryter fotografiets nære bånd til det vi ser på som virkelighet. Mens noe visuell informasjon går tapt gjennom denne teknikken, gir likevel de ulike lagene hverandre nye billedlige dimensjoner.
Ellen Henriette Suhrke (f. 1984) er en billedkunstner fra Notodden i Telemark. Suhrke jobber i hovedsak med fotografi og video. Hennes kunstneriske praksis kan beskrives som meditasjoner over natur og kultur, hvor menneskets forhold til miljøet og omgivelsene står sentralt. Arbeidene hennes er basert på grundig planlegging og bakgrunnsstudier, men etterlater også rom for det poetiske og uventede. Fra 2009 og flere år fremover drev Suhrke residencyprosjektet Hellebu i samarbeid med en annen kunstner. Prosjektet kretset rundt tømmerhytta Hellebu i et skogsområde på Notodden, der kunstnere ble invitert til å arbeide og respondere på omgivelsene. I løpet av årene besøkte over 70 kunstnere hytta, og Hellebu var like mye et sosialt prosjekt som en arena for kunstproduksjon. Fotografiet Uten Tittel (2009) som er en del av denne utstillingen er tatt den første sommeren på Hellebu. Bildet viser et utsnitt av skoglandskapet med sine høyreiste trestammer, og til ett av dem klamrer et menneske seg fast høyt oppe på stammen. Motivet reflekterer den sosiale situasjonen kunstnerne befant seg i, både som en del av skogen og som et fremmedelement.
I serien Yujiapu Dream, Yujiapu Towers dokumenterer Istvan Virag (f. 1982) de uferdige høyhusene i Tianjin, Kina, som symboler på den mislykkede drømmen om evig økonomisk vekst. Fotografiene utforsker hvordan denne ambisiøse byutviklingen, inspirert av Manhattans skyline, har blitt etterlatt i et ufullendt stadium. Bygningene står mørke og tomme, med bare kunstige lys og smog som skaper en merkelig, nesten surrealistisk atmosfære. Virag bruker fotografiet til å illustrere byggekrisens økonomiske og sosiale konsekvenser i Kina, der de ufullførte skyskraperne står som symboler på stagnasjon. Samtidig formidler bildene en større fortelling om finanskrise, globalisering og menneskets forhold til den moderne byens utvikling.
I utstillingen Nordisk samtidsfotografi vises tre fotografier fra to prosjekter av kunstneren Marianne Bjørnmyr (f.1986). An Authentic Relation IIV er et fotografi fra serien An Authentic Relation, som omhandler en dagbok funnet på den øde øya Ascension i 1726. Dagboken tilhørte soldaten Leenert Hasenbosch, som ble satt i fangenskap på øya et år tidligere for å ha hatt et forhold med en medsoldat. Arbeidet kombinerer fotografi, tekst og landskap, og skaper en dokumentasjon adskilt av historie og tid.
I prosjektet Epitaph arbeider Bjørnmyr med tapt kulturarv gjennom fotografi og støpte objekter. Hun rekonstruerer fragmenter fra ritualer, religiøse objekter og hverdagskultur i nye former basert på historiske levninger. Ved hjelp av 3D-modeller og gipsstøp skaper hun forestilte visualiseringer av tapte artefakter. Fotografiene og objektene blander fortid og nåtid, utfordrer tradisjonell klassifikasjon og hierkier.
Terje Abusdal (f. 1978) har over flere år jobbet med prosjektet «ITAKA». «ITAKA» består av bilder tatt over en fireårsperiode på mopedreiser mellom Norge og Hellas, inspirert av fotoalbum til kunstnerens morfar, Thomas Mølland. Høsten 1977 ble han enkemann i en alder av 75 år og dro på sin første utenlandsreise. Fremfor å besøke nøyaktig de samme stedene har Terje reist i morfarens ånd, og brukt turen til å reflektere rundt det å reise og hvorfor vi gjør det. I utstillingen får vi en glimt av et øyeblikk gjennom et fotografi som er tatt langs en veikant i Hellas.
Nina Strand (f. 1973) er fotograf, forfatter og redaktør. Hennes arbeider kjennetegnes av humor, vidd, søken, sårbarhet og ærlighet. Gjennom fotonovellene og andre prosjekter utforsker hun personlige relasjoner, forholdet til seg selv, identitet, intimitet, kjærlighet, filosofi og den menneskelige erfaringen. Fotografiet i utstillingen er en del av boken «Hvordan synes du selv det går» fra 2008. Fotonovellene drives av tankene og ønskene til hovedfiguren, fotografen selv. Strand benytter tekstbaserte coaching-teknikker som avslører kompleksiteten i relasjoner og hvor utfordrende det kan være å være seg selv.
Lea Stuedahl (f. 1998) er utdannet fra Kunstakademiet i Oslo, hvor hun gikk ut i 2024. I sin kunstneriske praksis jobber hun med å utforske mulighetene rundt fotografiet. Stuedahl er interessert i fotografi som medium, både fordi det er lett tilgjengelig og anvendelig, men også fordi det har ulike konnotasjoner innen både kunst og kultur. Det gir en mulighet til å leke med tråder i flere ender, og studere tanker og ideer fra ulike vinkler, uten regler eller satte forventninger. Stuedahl ønsker å lage fotografier som er gjenkjennelige, men hvor betydningen er diffus og ikke umiddelbart tilgjengelig. Hun er opptatt av spørsmål som kretser rundt behovet for å gi det man ser en form for mening og forklaring. Verket som er representert i denne utstillingen har tittelen «It must have forgotten its beginnings». Motivet viser et kommategn, fanget inn i noe som ser ut som et slags forstørrelsesglass. Kommaet binder sammen, etter begynnelsen og før slutten, et pauserom eller pusterom hvor betydninger kan hvile eller samtidig finnes ut av/skapes. Verket stiller spørsmål til det meningsskapende og det å gi noe en betydning, det som kan være vanskelig å sette ord på, og hvorfor det oppleves så viktig å finne de riktige ordene for det man ønsker beskrive.
Espen Gleditsch (f.1983) arbeider hovedsakelig med fotografi og tekst. Prosjektene hans tar gjerne utgangspunkt i historiske begivenheter, kunstverk eller arkitektur, og han er kanskje mest kjent for sine fotografier av antikke marmorskulpturer. Ulike narrativer, gjerne historiske, men også samtidige, er omdreiningspunktet i Gleditsch arbeider. Interessen for historiefortellinger og hvilken rolle de spiller i våre liv har alltid fascinert ham, som noe som ligger dypt forankret i oss mennesker, og som alltid har vært en del av den menneskelige kulturen. I arbeidene utforsker Gleditsch mekanismene bak historieskriving, konstruksjonen av historiske fortellinger, utilsiktede meningsforskyvninger og hvordan diffuse grenser mellom subjektiv erfaring og objektive fakta preger hvordan historiske narrativer etableres, formidles og omformuleres. Han er også opptatt av farge som et anliggende i seg selv, men også den historiske fortolkningen av farge i arkitektur og skulptur.