A 029 - Erling Enger
I akvareller, litografier og silketrykk møter vi en kunstner som bedre enn de fleste kombinerer modernismen med naturstemninger og skildringer av livet på landet.
Med bakgrunn i Enebakks bonde- og skogsmiljø krevde det mange overveielser før Erling Enger (1899-1990) valgte billedkunsten som yrke. Lenge utgjorde den en hobby mens han utdannet seg ved skogsbrukslinjen på Norges Landbrukshøgskole i Ås og senere, i 1924, fikk seg egen gård.
Etter akademitiden under Revold i begynnelsen av 1930-årene var Enger på linje med jevngamle kunstnere som Sigurd Winge og Olav Strømme. Under inntrykk av tysk samtidskunst eksperimenterte de med sterke virkemidler, som av det norske publikum ble oppfattet som dristige fortegninger, uvanlige teknikker og sær fargebruk. Mange fant dessuten motivene vanskelig tilgjengelig og preget av drømmesyner.
Etter år med motgang, tvil og sviktende salg fremsto Enger i begynnelsen av 1940-årene som en ”ny” maler. Uten å kaste vrak på den frie bruken av virkemidlene var bildene blitt ”livsnære”, og motivkretsen kunne kalle på smilet. Utgangspunktet var som tidligere hans kjære Enebakk-miljø, men kom nå til uttrykk i en lettere tilgjengelig form.
Særlig i denne utstillingens akvareller fremstår østnorsk natur på Engers karakteristiske vis. Det dreier seg om en antydningens kunst som tilsynelatende virker upretensiøs. Men de små formatene gir presise uttrykk for lysvirkninger og stemninger, gjerne i skogspartier sett i solskinn, gjennom tåkeslør eller ved skumring.
Bonde med hest viser den andre og ikke mindre populære siden ved Enger. Skildringen er poengtert og utgjør en knapp kommentar til livet på gården. Men om det blir humoristisk, er det for Engers vedkommende helt uten ironi. Tvert i mot formidles kjærlighet til dette miljøet og disse mennesketypene som kunstneren kjente så godt. Skildringen kan for eksempel oppfattes som en illustrasjon av at felles slit med årene har gitt hesten og mannen et uomtvistelig fellespreg.
Om sine siktemål skrev Enger (i katalogen til Samling Halvdan Hafsten): I bildene forsøker jeg å fange inn det vesentlige ved motivet, å få fram den organiske sammenheng både innen et landskap og innbyrdes mellom figurer og omgivelser, helst med ornamental enkelhet, og la beskrivelser og komposisjonelle hensyn for øvrig utgjøre akkompagnementet.
Erling Enger hadde separatutstillinger i blant annet Kunstnernes Hus, Nasjonalgalleriet, Galleri F15, Trondheim og Oslo Kunstforening. Flere av hans bilder med motiver fra Enebakk inngår i samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
—
Utstillingen har to billedstørrelser i rammer:
65 × 90cm høyde og bredde
42 × 60cm høyde og bredde