A252 - Mellom lys og mørke
I denne utstillingen møtes Solveig Lønseths (f. 1986) glassarbeider fra serien Døgn og filmstills fra Mohamed Mohameds (f. 1994) videoverk Prisoners Cinema. Til tross for ulike medier og uttrykk, deler kunstnerskapene en felles undersøkelse av hvordan lys og mørke former vår opplevelse av tid, rom og virkelighet.
Lønseths vegghengte arbeider i fusjonert glass består av transparente og mørke flater der horisonten antydes, men aldri er helt fast. Motivene kan leses som soloppganger og solnedganger over hav eller landskap, men også som tilstander der døgnets rytme glir over i noe mer åpent og uavklart. Glasset fremstår som et direkte og egenrådig materiale, som både reflekterer og holder tilbake lys. Verkene er statiske, men aktiveres av rommet, betrakterens bevegelse og skiftende lysforhold gjennom dagen. Slik rommer de både stillstand og bevegelse, kontinuitet og brudd.
Mohameds Prisoners Cinema presenteres her gjennom utvalgte filmstills som fanger filmens nattlige stemning og lavmælte rytme. Verket tar utgangspunkt i et fenomen der mennesker som oppholder seg lenge i mørke, begynner å oppfatte hallusinert lys. Inspirert av filmskaperen Maya Derens refleksjon om hvordan natten visker ut horisonten, beveger karakterene seg gjennom et landskap der orienteringen svekkes og grensene mellom det synlige og det forestilte forskyves. Stillbildene fremstår som frosne øyeblikk fra en langsom bevegelse, ladet med antydningen om det som skjer utenfor bildet.
I begge kunstnerskapene spiller reduksjon og fravær en aktiv rolle. Det som er nedtonet, mørkt eller usagt, åpner rom for betrakterens egen erfaring. Verkene henvender seg ikke først og fremst til et raskt blikk, men til en kroppslig og sanselig oppmerksomhet, der tid oppleves som utstrakt og sirkulær snarere enn lineær.
Lys og mørke fungerer her ikke bare som visuelle kontraster, men som metaforer for eksistensielle tilstander – for overgang, orientering og tap av orientering. Samtidig bærer verkene en sosial og menneskelig resonans: hos Lønseth gjennom tanker om brudd og kontinuitet, hos Mohamed gjennom nattens arbeid, fellesskap og de usynlige kreftene som former våre omgivelser.
Sammen åpner Lønseths glassarbeider og Mohameds filmstills et rom der det konkrete og det immaterielle møtes. Utstillingen inviterer betrakteren inn i et mellomrom – mellom dag og natt, stillstand og bevegelse, lys og mørke – der persepsjon skjerpes og verden kan erfares på nytt.