A 003b - Bilder fra Kunstverket
Transparente eller ugjennomtrengelige flateformer og en leken og elegant linje er karakteristiske elementer i Stig Andresens (f. 1952) grafikk. Det er vanskelig å avgjøre om motivet er en abstrakt komposisjon eller et landskap. Kanskje er vi heller vitne til et indre landskap?
Fantasifull figurasjon er en dekkende beskrivelse for Lars Ellings (f. 1966) skildring av de ”små” menneskene. Bildene er like sjarmerende for barn som voksne, med sin lune humor og naive motiver. ”Erobreren” viser en ung matros med alvorlig ansikt foran et stykke ”uerobret” verden; havet.
Jan Harr (f. 1945) har gledet mange med sine stemningsfulle bilder. Ofte blir floraen forstørret kraftig opp som i de to bildene ”Til min sommerfugl”. Harrs blomster-
skildringer er nokså detaljrike. Harr sier selv at han søker en ro i bildene i tillegg til skjønnhet. “Bildene skal være et sted å hvile tanken og øynene. Ikke slik å forstå at man skal flykte inn i harmonien og skjønnheten, men kanskje være der av og til.”
Marianne Heskes (f. 1946) videolitografier ”Gult fjell” og ”Geiranger” viser manipulerte og dramatiske utsnitt fra naturen. Fremgangsmåten er alltid den samme: Et utsnitt fra naturen blåses opp til et kjempeformat. Hvert motiv er unikt, registrert på stedet med videokameraet og siden manipulert i datamaskinen.
Inger Sitter (1929-2015) og Maria Veronica Solem (f. 1949) benytter gjerne sterke farger i sin kunst. Solem har bodd syv år i Hellas, noe hennes smale ”Utsyn” utover sjøen i de vakreste blåfarger vitner om. Sitter er en av våre mest folkekjære kunstnere. Bak hennes nonfigurative form og samstemte koloritt ligger det hele tiden assosiasjoner til virkeligheten: Organiske former og vekst eller naturens fjell og svaberg.
Hos Magne Rygh (f. 1947) beveger vi oss til bylandskap som forunderlig nok også er folketomme. Rygh dokumenterer storbyens høye tempo og fragmentariske farger og lys som fyker forbi i et sugende perspektiv. Slik har du aldri sett ”Eidsvolls plass” og ”Mean Street” fremstilt før.
Terje Uhrns (f. 1951) former er presentert som bruddstykker av noe mye større som fortsetter utenfor billedrammen. Men hva? Selv om Uhrns billedspråk er abstrakt, er det forankret i gjenkjennbare former som i “Gallion”.
—
Utstillingen har tre billedstørrelser i rammer:
39 × 54cm
49 × 68cm
65 × 90cm
Tre bilder i trerammer:
45 × 45cm
26 × 83cm