A 039 - Pushwagner
Terje Brofoss (1940-2018) var mannen bak kunstnernavnet Hariton Pushwagner. Navnet Hariton var avledet av Hare Krishna, og Pushwagner henviser til supermarkedenes trillevogner, en ironisk kommentar til forbruker- og produksjonssamfunnet som kunstneren tematiserte i mange av sine arbeider. I flere tiår arbeidet Pushwagner med et særegent prosjekt som stod litt på siden av den allmenne nyere norske kunsthistorien. Hans motiver var i hovedsak konsentrert omkring science fiction og dystopiske fremtidsvisjoner.
Pushwagner ble tidlig fascinert av Amerika og illustrasjonene til den amerikanske kunstneren Ben Shahn, men det var først og fremst vennskapet og samarbeidet med forfatteren Axel Jensen som betydde mest for Pushwagners kunstneriske utvikling og karriere. Pushwagner møtte Jensen første gang i 1968, og de innledet et samarbeid som resulterte i at Pushwagner illustrerte flere av Jensens bøker, blant andre Epp. Sammen utformet de også billedromanen Soft City. Originaltegningene til denne serien forsvant imidlertid i posten i 1976, og verket ble ikke utgitt før tegningene ved en tilfeldighet dukket opp igjen 30 år senere. Historien er typisk for Pushwagners arbeid. Han hadde en stor produksjon, men fordi han levde et omflakkende liv hadde mange av hans bilder en lang tilblivelsestid, og noen verk ble rett og slett borte.
Ett av Pushwagners hovedverk er billedserien DADADATA – En dag i familien Manns liv. Dette verket var også i utgangspunktet et tegneserie/bokprosjekt som han utviklet i samarbeid med Jensen på 1960-tallet, og det er også utført i Pushwagners detaljerte og karakteristiske tegneseriestil. Serien ble første gang utstilt på Henie Onstad Kunstsenter i 1980, og den dannet også grunnlaget for vegginstallasjonen på utstillingen Continuous som Pushwagner hadde sammen med Sven Påhlsson på Kunstnernes Hus i 1997. 11 av seriens i alt 33 bilder vises i denne utstillingen. Billedserien er holdt i svart, grått og rosa og skildrer en gjennomsnittsdag i en gjennomsnittsmanns liv, fra han står opp om morgenen og kjører til jobb, til han kommer hjem, legger barnet, ser på tv og går til sengs igjen. Selv om kanskje mange til en viss grad kjenner seg igjen i familien Manns repeterende tilværelse, kan man samtidig skimte en fascinasjon for det tidlige 1900-tallets masseproduksjon paret med 1960-tallets science fiction. Det var fortidens fremtidsvisjon og skrekkscenario Pushwagner skildret, med tematikk knyttet til industrialismens og forbrukersamfunnets enorme endring av menneskenes livsvilkår på jorden. Pushwagners figurer bor i en skyskraperby og arbeider og kriger tilsynelatende uten mål og mening. De er identiske trekk-opp mennesker, tomme skall uten noe inni. Fremtidsvisjonen og den latente politiske kritikken man finner i DADADATA går igjen i mange av Pushwagners motiver.
Bildene til Pushwagner er innkjøpt til en rekke offentlige kunstsamlinger, blant annet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE – Bergen kunstmuseum, Lillehammer kunstmuseum og Kistefos-museet på Jevnaker.
—
Utstillingen er i trerammer.